MENY

ishavsmuseet_aarvak___logo.png
Ingen vare(r) i din handlekurv
gå til kasse > 
Mini handlevogn
Tom handlekurv

I Nansens Spor – Fra Nordpolen til Oslo

omslag-nansen-lr-spor.jpg

Av Børge Ousland

Å våge det umulige – 111 år etter. Polhavet er menneskets kanskje råeste utfordring: Den rå og ekstreme kulda, den kvernende skruisen, de bunnløse råkene og de sultne, alltid jaktende isbjørnene. Havtåke, vind og kontinuerlig strøm. Der oppe møter du et inferno av truende elementer.

Mot dette kjempet Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen i 1895, fra de forlot en innefrosset «Fram» og satte kurs for Nordpolen, til de mirakuløst dukket opp i Vardø året etter. Historien har fascinert i over hundre år, og gjør det like sterkt fortsatt.

Nå har Børge Ousland og Thomas Ulrich fulgt i Nansens og Johansens spor, fra Nordpolen, gjennom Frans Josefs land, over Barentshavet og videre like til Oslo.

Du får her begge historiene fra den som kjenner Polhavet bedre enn noen. To turer, samme oppgave. For første gang blir Nansens bragd fortalt av en som fulgte i hans spor. Boken fikk terningkast 6 i både VG og dagbladet.

Format 21 x 28 cm, 200 sider, rikt illustrert. Forord av Børge

KR. 399

Ekspedisjonshåndoka

ekspedisjons_forside_lr-expedition-handbook-ph.jpg

Av Børge Ousland

KR. 399

Arktisk jaktsafari

jaktsafari.jpg

Storviltjakt i ishavet 1859 - 1909

Av Kjell G. Kjær

Arktisk jaktsafari handler om den første storviltjakten i nordområdene. Jegerne var i hovedsak eventyrlystne og velstående utenlandske aristokrater som drev jakt på polardyr ved Svalbard, Grønland og Novaja Semlja. Boken bygger på jegernes egne beretninger slik det framkommer i brev, dagbøker og øvrige upubliserte og publiserte kilder.

Illustrasjonene i Arktisk jaktsafari er unike. Flere jaktlag hadde med fotograf eller tegner som dokumenterte jaktscener, og boken inneholder en stor mengde historiske bilder som på unikt vis dokumenterer storviltjakten i nordområdene fra siste halvdel av 1800-tallet.

Kjell G. Kjær har tidligere gitt ut Tragedien i Svenskhuset (2012) sammen med Ulf Aasebø og Ishavsfarerne 1859-1909 (2016)

KR. 399

Kapp Hjertestein

omslag_kapp_hjertestein.jpg

Historien om Nita Kakot Amundsen , Camilla Carpendale og Roald Amundsen

Av Espen Ytreberg

På ettervinteren 1921 tok Roald Amundsen til seg to små jenter i Øst-Sibir. Da Amundsen forlot Østkapp og den mislykte «Maud»-ekspedisjonen senere samme år, tok han jentene med seg hjem til Norge. De to lærte seg å snakke norsk, gikk på norsk skole og fikk norske venner. De var det nærmeste Roald Amundsen noensinne kom å få sin egen familie. Men i desember 1924 sendte han jentene brått fra seg igjen.

Her forteller Espen Ytreberg for første gang historien om Camilla Carpendale og Nita Kakot Amundsen. Kapp Hjertestein er en særpreget og innsiktsfull sakprosafortelling om kulturmøter og modernisering, om familieliv og følelser, om forflytning og stillstand. Og om kjærlighet. 

KR. 399

Nansen over Grønland 

nansen_over_gr_nland.jpg

Av Bjørn Ousland

KR. 299

Amundsen gjennom Nordvestpassasjen 

amundsen_gjennom_nord.jpg

Av Bjørn Ousland

Nordvestpassasjen, den mytiske sjøveien nord for det amerikanske fastlandet har lokket til seg eventyrere på jakt etter en snarvei til østens rikdommer i århundrer. Her har skip forsvunnet sporløst og hundrevis av menn omkommet i isen.

I 1903 reiste Roald Amundsen med sildeskuta Gjøa og et mannskap på seks inn i disse farvannene. Gjøaferden skulle vare i flere år og bød på farer, spenning og vennskap med inuitter som skulle prege Amundsen som polarforsker. Ny kunnskap og banebrytende oppdagelser ble brakt hjem til Norge.

Amundsen gjennom Nordvestpassasjen nøster også opp mysteriet rundt Franklin-ekspedisjonen hvor 129 mann forsvant i områdene hvor Amundsen overvintret før ferden fortsatte med suksess.

Fjerde bok i polarserien til Bjørn Ousland. Tidligere har bøkene Sydover og Nordover vært nominert til bla. Kulturdepartementets pris.

Amundsens ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen med Gjøa, fortalt på en slik måte at det vil skape en ny generasjon med oppdagere.

KR. 299

Din ekspedisjon med Nansen 

din_ekspedisjon.jpg

Av Bjørn Ousland

Dette er din ekspedisjon med Fridtjof Nansen. Boken er full av fakta og verdifull kunnskap for dem som ønsker å bli en stor polaroppdager. Hva skal man ha med på kjelken? Hva spiser du? Hvordan holder du varmen? Sammen med spill, små oppgaver og aktiviteter vil denne boken fylle mange timer. Bjørn Ousland er prisbelønnet for sin suksess med polarbøkene om Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.

KR. 249

Oppover - Roald Amundsens spektakulære luftferder 

oppover.jpg

Av

Oppover – Roald Amundsens spektakulære luftferder, forteller en spennende og dramatisk del av norsk polarhistorie. Amundsens pionerarbeid med fly og luftskip brakte utforskningen av polarområdene inn i en ny tidsalder. Roald Amundsens forsvinning under den dramatiske redningsaksjonen for å finne Umberto Nobile og andre ekspedisjoner fortelles med levende strek som har gjort polarbøkene til Bjørn Ousland så populære.

KR. 299

Kaptein Ove og eventyret på ishavsskuta

kaptein_ove.jpg

 Forfatter: Hans Ove Ringstad Illustratør: Agnès Capella Sala

Dette er en historie om å følge drømmene sine, og å være modig når det gjelder.

Ove er en gutt som blir med en ishavsskute. Det begynner å fint, men så blir det hardere og hardere, og til slutt veldig farlig. Kan det å overvinne sin egen frykt redde dem?

Denne serien er inspirert av de virkelige erfaringene til en norsk kaptein.

 Tekstutdrag:

Vinden river i ham. Masten svinger hardt i de store bølgene.

Ove har aldri vært så redd før, men han må redde skipperen.

Han kniper seg fast i tauene på vei opp.

Endelig kommer han opp i tønna og begynner å se seg rundt.

Der! Der er han!

KR. 279

Polar kjærlighet

polar_kj_rligh.jpg

Polar kjærlighet har aldri vært samlet og dokumentert på denne måten før. Denne boka inneholder ni sanne fortellinger fra norsk og internasjonal polarhistorie. Du får lese hemmelige, tidligere upubliserte, brev til polarkjempen Roald Amundsen, Fridtjof Nansens lidenskapelige ord til sin Eva - og avskjedsbrevet som polarhelten Robert Falcon Scott skrev til sin kone før han døde i Antarktis. Du får høre om en hasardiøs ferd i luftballong, hverdagskjærlighet i ei fangsthytte, om utroskap, flukt, krangel om postkortpiker, om kjærlighetsbrev som aldri kom fram - og kanskje et drap. Her opptrer store internasjonale polarhelter og fangstfolk du kanskje aldri har hørt om, side om side. Dette er unike kjærlighetshistorier og varme tidsbilder fra kalde strøk i perioden 1884-1949.

KR. 399

Eventyret

eventyret.jpg

Av Johannes Bjarne Alme

Vi er attende til slutten av 90-talet, den velsituerte oslokvinna Ann-Magritt har lese om skattejakt på Svalbard på 30-talet, ho leiger ishavsskuta «Fangstmann» og dreg avgarde. Vi kjem inn på ulike miljø og fargerike typar. Det vert klargjering i Tromsø og dramtikk i Hornsund. I Longyearbyen får vi heile spekteret frå storpolitikk, via utfordringar ombord til ein retteleg tur på Huset med alle ingrediensar. Romanen flettar saman Svalbards landskap, historier frå landet og den fiktive turen på ein fornøyeleg måte. Lesaren vert dregen vidare, frå personlege utfordringar, detaljer som å starte og køyre påhengsmotor for første gong, til Johan sitt verdsbilete, utan at det vert heseblesende. Ein svalbardroman, som trass spanande funn, spenning og dramtiske hendingar, er full av kunnskap, historier og lun humor. Som gjerne kan karakteriserast som «feel good».

KR. 349

Et liv i isen

et_liv_i_ise.jpg

Polarkokken Adolf H. Lindstrøm

Av Jan Ove Ekeberg

«Han har ydet de norske polarexpeditioner større & værdifullere tjenester enn noen annen mann.»

Det skrev Roald Amundsen om Adolf Henrik Lindstrøm under oppholdet på Framheim, siste utpost før erobringen av Sydpolen i 1911.

Adolf Henrik Lindstrøm (1866–1939) er den nordmann som har lengst fartstid i Arktis og Antarktis. Han deltok på alle de store, klassiske polarekspedisjonene med Nansen, Amundsen og Sverdrup. Han var også den første som seilte rundt hele det amerikanske kontinentet.

Lindstrøm var en glimrende kokk. Hans «Biff à la Lindstrøm» står fortsatt på mange menyer, og ble i årene rundt første verdenskrig servert på alle Grand-hoteller i Nord-Europa. I tillegg samlet Lindstrøm steiner, presset blomster og preparerte skinn for samtidens fremste natur-vitenskapsmenn. Og han var en erfaren sjømann, en god jeger, skiløper og hundekjører.

Med sin menneskelige varme og enkle hverdagspsykologi skapte han hjemlig atmosfære på de mest forblåste plasser på jordkloden. Også de store, nasjonale heltene kom til ham med sine sorger og bekymringer. Lindstrøms uopp slite lige humør gjennom måneder og år med spreng-kulde, mørketid og isolasjon gjorde ham svært verdifull ute i isødet.

Dette er boken om en ekte polarhelt, en historie fylt med spenning, humor og ikke minst god mat.

KR. 349

Polarstar

plakat_for_polarstar_ishavets_grand_old_lady.jpg

Ishavets Grand Old Lady

Av Gunnar Myklebust, Johannes Alme og Webjørn Landmark

-Han va’ litt grapsen.

Så nøktern var veteranskipperen Kristoffer Marø etter å ha bakka med den nye skuta Polarstar i fleire døgn i uvêret utanfor Færøyane, på veg heim med full last på jomfruturen til Newfoundland i 1949.

-Litt grapsen, men ikkje slik at det gjorde noke’.

Det var turar då skuta stupte mot djupet i monsterbølgjene og mannskapet kjende seg «rimeleg sikker på at no fekk oss sjå han Gamle-Erik». Turar der det rulla og slingra så kompasset rista laus og stuerten song religiøse songar og forkynte at no måtte dei alle tenke på sin Gud – til lakonisk svar frå fangstfolka at jojo, men «oss får no prøve og kome oss gjønå desse sjøane først…»  

Gjennom 70 år har slingreskuta Polarstar kome seg gjennom alle sjøar.

Ho var den første norske selfangaren bygd i stål. Kristoffer Marø og Martin Karlsen hadde ideen alt før andre verdskrigen. Det gjekk ti år før skuta var klar for selfangst. Det mangla ikkje på åtvaringar frå dei som sverja til tre. Polarstar fekk skeptikarane til å teie.

«Polarstar – Ishavets Grand Old Lady» har smakebitar frå skutas lange virke i og utanfor fangstsesongen. Dette er ikkje ein biografi over skuta gjennom 70 år, men levande skildringar frå mange spennande oppdrag, fortalt av dei som var med. Her er mykje kjærleik og dramatikk, eventyrlege minne og småpikante avsløringar.

I tillegg til meir enn 50 turar på selfangst, på Newfoundland og i Vesterisen, har Polarstar hatt populære år som sysselmannsskute, forskingsfartøy og turistbåt, frakta blåbær og agnsild, vore på oljeleiting og isbjørnteljing, frakta dynamitt i Mellom-Amerika og fotografert undervasskablar i Atlanteren. Her er det historier om helikopterkrasj i bakmasta og forskarar som ikkje respekterte privatlivet til elskande kvalross.  

Boka er rikt utstyrt med mange tidlegare upubliserte bilete.

No er den første stålskuta blitt den siste. Etter restaureringa i Polen vil ho segle som eit varig minne om ei stolt nasjonal næring. 70 år gammal er Polarstar igjen kledd i si ungdoms drakt og like sjødyktig som nokon gong. 

Star’en. Finnst det eit finare kjælenamn?

KR. 398

Ishavsfolk si erfaring

forside001.jpg

Av Johannes Bjarne Alme

Nytt opplag with English summary

I denne boka er det kunnskap om farane i isen som blir formidla, og det er fangstfolka sjølve som fortel. Framstillinga er basert på eit omfattande og grundig arbeid med å dokumentere historia til dei som hadde ishavet som arbeidsplass frå om lag 1900 og heilt fram til i dag. Forfattaren tek utgangspunkt i eigne kunnskapar om emnet, men like sentralt står dei mange personlege vitnesbyrda frå ei mengd tidlegare selfangarar. Frå ulike tidsepokar og havområde gjev dei oss innblikk i kva dramatikk og farar fangstinga kunne innebere. Her er historier frå Newfoundland, Danskestretet, Vesterisen, Austisen, Kvitsjøen, Nordisen og Svalbardområdet.

KR. 398
|

FANGSTMANN -Ei forteljing frå ishavet

fangstmann_framside_0711.jpg

Av Johannes Bjarne Alme

"Skipper. Skipper, du må vakne, skuta tek inn vatn!" Bjørn står i døra til skipperlugaren og nærmast ropar. Den eldre karen formeleg sprett ut av senga. Han får på seg buksa, skjorta og treskoa i ei fart og spring ut av lugaren og tek vegen framover dekket.

Vi er med selfangstskuta "Fangstmann" til Vesterisen på slutten av 1990-talet. Sigmund er skipper og reiar. Trass han har nådd pensjonsalderen, har han investert i ny skute.

Det vert ein tur utanom det vanlege, med dramatikk og spaning, men også rom for dei gode historiene.

Fangstmann er langt meir enn ei forteljing, det er ein dramatisk og historisk roman frå ishavet. Boka vender seg mot eit langt breiare publikum enn berre den tradisjonelle lesaren av ishavslitteratur.

KR. 349

GRÅHUKEN

gr_huken.jpg

Fangst og Ferie på 80 grader nord

Marit Karlsen Brandal:

Marit Karlsen Brandal og Steiulf Smith-Meyer overvintra i ei gamal hytte på Gråhuken nord på Svalbard i 1982/83. Med seg hadde dei hunden Rabben og utrustning for eitt år.

I mørketida dreiv paret revefangst på tradisjonelt vis, og hadde mesteparten av tida isbjørnar i nærleiken. I den lyse årstida jakta dei sel for matauk og beredte selskinn slik eskimoane gjer det.

Mange besøkande kom innom hytta sommarstid, både med båt og helikopter.

Boka skildrar også mange hytter dei var innom i Wijdefjorden og Woodfjorden, i tillegg til opplevingar frå området 20 år etter då Marit og Steinulf var på Gråhuken med dei tre borna.

KR. 298

Ishavsliv


ishavsliv-norske-fangstfolk-paa-groenland.jpg

Norske fangstfolk på Grønland

Frode Rogne:

"Vi lever som Robinson Crusoe, alltid jakt, alltid på vakt". Desse orda sit Jonas Karlsbakk og skriv i dagboka si ein augustkveld i 1927, ein stad bak Grønlands ismurar. Fangstlivet kunne vere både slitsamt, farlig og dramatisk, men også fullt av vonbrot. Stod det dårleg til med eigen fangst, kunne overvintrarane stundom gle seg over at andre gjorde det bra.

Denne underlege samkjensla og det livsnødvendige samhaldet kjem til uttrykk på mange vis i dagbøkene etter dei som var med på ekspedisjonane til dei folketomme områda i "Menneskenes Land". I denne boka let Frode Rogne fangstmennene sjølve kome til orde med sine treffande kommentarar, kjappe replikkar og augevitneskildringar av dramatiske og kvardagslege hendingar. Boka er også forsynt med mange foto som fangstfolka tok.

KR. 228

Ishavsfarerne 1859-1909

ishavsfarerne.jpg

Kjell -G. Kjær:

Ishavsfarerne 1859–1909 bygger i hovedsak på primærkilder som ishavsfarernes egne beretninger i mer enn 50 skipsdagbøker, 20 dagbøker, et stort antall sjøforklaringer etter forlis, korrespondanse mellom ishavsfarerne og polarforskere som Adolf Nordenskiöld, aviser fra 1859 til 1909 og regnskapsbøker tilhørende ishavsrederi.

1859 ble det naturlige oppstartsåret for dokumentasjonen, fordi det finnes svært lite kilder før avisene begynte å omtale fangstreisene i 1859. Avslutningsåret er valgt på grunn av motoriseringen av flåten som hadde sin start da og som ga en helt annen fangstkultur og en helt annen fangsthverdag enn i seilskutenes tid. Det ble et naturlig skille. Hendelsen etter dette er en helt annen historie.

Her er rike oversikter over fangstresultat, skippere og harpunere som arbeidet på de forskjellige skutene, de vitenskapelige ekspedisjonene, forlisene, tilvekst i flåten, overvintringene, teknisk utvikling, kartlegging av nye områder i arktisk og hvorledes fangstfeltene ble utvidet fra Grønland i vest til Novaja Semlja og Franz Joseph Land i øst – her er sågar plass til fortellinger om mytteri på Ishavet.

KR. 399
|

Otto Sverdrup - Skyggelandet

org_alexander_wisting_otto_sverdrup_omslag.jpg

Av Alexander Wisting:

Han ledet tidenes norske landoppdagelse i en polar dødsferd.

Da Norge for første gang gjorde seg bemerket som oppdagernasjon, var Otto Sverdrup Fridtjof Nansens viktigste mann. Som kaptein på Fram utviklet han ferdigheter som gjorde ham til en selvstendig oppdager og polarforsker. 

Sverdrups virke strekker seg over hele den norske polare gullalderen, fra 1888 til 1930, og hans anonyme posisjon i skyggen av Nansen og Amundsen er en historisk urett. Gjennom tidenes norske landoppdagelser og dramatiske redningsaksjoner i Arktis reddet han liv og leverte viktige forskningsresultater. Men utenfor isen ble triumf til tragedie. Etter annen verdenskrig er det skrevet lite om Sverdrup. Denne nye biografien baserer seg på en grundig gjennomgang av førstehåndskildene fra skikkelsene omkring Otto Sverdrup og hovedpersonen selv.

 

KR. 449

"Selfangst -et liv for mannfolk"

selfangst_et_liv_for_mannfolk009.jpg

Folk og fartøy fra Nordland på ishavet

Av Britt Johansen

Nordområdene er i fokus på nye måter. I denne boka tar Britt  Johansen oss inn i en historie og virksomhet som nå bare er en  blek skygge av hva den var - norsk selfangst. Boka er en
dokumentasjon av denne siden av vår polar- og ishavshistorie. Den sveiper over et enormt område fra Kvitsjøen i øst til Newfoundland i vest.
Forfatteren lar mange av de tidligere fangstfolkene få fortelle sin
egen historie om risikofylte fangstturer og ekspedisjoner i nordlige
farvann, hvor marginene mellom liv og død ofte var små.

KR. 349
|
123456Neste
ANDRE BØKER FRÅ VÅR NETTBUTIKK
I Nansens Spor – Fra Nordpolen til Oslo
I Nansens Spor – Fra Nordpolen til Oslo
Av Børge OuslandÅ våge det umulige – 111 år etter. Polhavet er menneskets kanskje råeste utfordring: Den rå og ekstreme kulda, den kvernende skruisen, de bunnløse råkene og de sultne, alltid jaktende isbjørnene. Havtåke, vind og kontinuerlig strøm. Der oppe møter du et inferno av truende elementer. Mot dette kjempet Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen i 1895, fra de forlot en innefrosset «Fram» og satte kurs for Nordpolen, til de mirakuløst dukket opp i Vardø året etter. Historien har fascinert i over hundre år, og gjør det like sterkt fortsatt. Nå har Børge Ousland og Thomas Ulrich fulgt i Nansens og Johansens spor, fra Nordpolen, gjennom Frans Josefs land, over Barentshavet og videre like til Oslo. Du får her begge historiene fra den som kjenner Polhavet bedre enn noen. To turer, samme oppgave. For første gang blir Nansens bragd fortalt av en som fulgte i hans spor. Boken fikk terningkast 6 i både VG og dagbladet. Format 21 x 28 cm, 200 sider, rikt illustrert. Forord av Børge
21.12.18 10:59
Pris KR. 399 Antall 20
Ekspedisjonshåndoka
Ekspedisjonshåndoka
Av Børge Ousland
21.12.18 10:49
Pris KR. 399 Antall 20
Kapp Hjertestein
Kapp Hjertestein
Historien om Nita Kakot Amundsen , Camilla Carpendale og Roald Amundsen Av Espen YtrebergPå ettervinteren 1921 tok Roald Amundsen til seg to små jenter i Øst-Sibir. Da Amundsen forlot Østkapp og den mislykte «Maud»-ekspedisjonen senere samme år, tok han jentene med seg hjem til Norge. De to lærte seg å snakke norsk, gikk på norsk skole og fikk norske venner. De var det nærmeste Roald Amundsen noensinne kom å få sin egen familie. Men i desember 1924 sendte han jentene brått fra seg igjen. Her forteller Espen Ytreberg for første gang historien om Camilla Carpendale og Nita Kakot Amundsen. Kapp Hjertestein er en særpreget og innsiktsfull sakprosafortelling om kulturmøter og modernisering, om familieliv og følelser, om forflytning og stillstand. Og om kjærlighet. 
12.12.18 15:47
Pris KR. 399 Antall 25
Arktisk jaktsafari
Arktisk jaktsafari
Storviltjakt i ishavet 1859 - 1909 Av Kjell G. KjærArktisk jaktsafari handler om den første storviltjakten i nordområdene. Jegerne var i hovedsak eventyrlystne og velstående utenlandske aristokrater som drev jakt på polardyr ved Svalbard, Grønland og Novaja Semlja. Boken bygger på jegernes egne beretninger slik det framkommer i brev, dagbøker og øvrige upubliserte og publiserte kilder. Illustrasjonene i Arktisk jaktsafari er unike. Flere jaktlag hadde med fotograf eller tegner som dokumenterte jaktscener, og boken inneholder en stor mengde historiske bilder som på unikt vis dokumenterer storviltjakten i nordområdene fra siste halvdel av 1800-tallet. Kjell G. Kjær har tidligere gitt ut Tragedien i Svenskhuset (2012) sammen med Ulf Aasebø og Ishavsfarerne 1859-1909 (2016)
12.12.18 13:23
Pris KR. 399 Antall 100

 

Opningstider

April, Mai, September og Oktober
Frå 15. april kvar dag 12:00 – 16:00
t.o.m. søndag 22. okt.

Juni, Juli & August
Kvar dag 11:00 – 17:00
Inngong Vaksne Kr. 75 / Born Kr. 35


Kontaktinformasjon

Adresse
ISHAVSMUSEET AARVAK
6062 Brandal

Kontakt
Tlf. kontor 70 09 29 00 
Tlf. resepsjon 70 09 20 04
Mob. 951 17 644
post@ishavsmuseet.no

 

Design: Osberget ASPowered by: Osberget CMS