MENY

ishavsmuseet_aarvak___logo.png
Ingen vare(r) i din handlekurv
gå til kasse > 
Mini handlevogn
Tom handlekurv

Polarstar
Ishavets Grand Old Lady

plakat_for_polarstar_ishavets_grand_old_lady.jpg

Av Gunnar Myklebust, Johannes Alme og Webjørn Landmark

-Han va’ litt grapsen.

Så nøktern var veteranskipperen Kristoffer Marø etter å ha bakka med den nye skuta Polarstar i fleire døgn i uvêret utanfor Færøyane, på veg heim med full last på jomfruturen til Newfoundland i 1949.

-Litt grapsen, men ikkje slik at det gjorde noke’.

Det var turar då skuta stupte mot djupet i monsterbølgjene og mannskapet kjende seg «rimeleg sikker på at no fekk oss sjå han Gamle-Erik». Turar der det rulla og slingra så kompasset rista laus og stuerten song religiøse songar og forkynte at no måtte dei alle tenke på sin Gud – til lakonisk svar frå fangstfolka at jojo, men «oss får no prøve og kome oss gjønå desse sjøane først…»  

Gjennom 70 år har slingreskuta Polarstar kome seg gjennom alle sjøar.

Ho var den første norske selfangaren bygd i stål. Kristoffer Marø og Martin Karlsen hadde ideen alt før andre verdskrigen. Det gjekk ti år før skuta var klar for selfangst. Det mangla ikkje på åtvaringar frå dei som sverja til tre. Polarstar fekk skeptikarane til å teie.

«Polarstar – Ishavets Grand Old Lady» har smakebitar frå skutas lange virke i og utanfor fangstsesongen. Dette er ikkje ein biografi over skuta gjennom 70 år, men levande skildringar frå mange spennande oppdrag, fortalt av dei som var med. Her er mykje kjærleik og dramatikk, eventyrlege minne og småpikante avsløringar.

I tillegg til meir enn 50 turar på selfangst, på Newfoundland og i Vesterisen, har Polarstar hatt populære år som sysselmannsskute, forskingsfartøy og turistbåt, frakta blåbær og agnsild, vore på oljeleiting og isbjørnteljing, frakta dynamitt i Mellom-Amerika og fotografert undervasskablar i Atlanteren. Her er det historier om helikopterkrasj i bakmasta og forskarar som ikkje respekterte privatlivet til elskande kvalross.  

Boka er rikt utstyrt med mange tidlegare upubliserte bilete.

No er den første stålskuta blitt den siste. Etter restaureringa i Polen vil ho segle som eit varig minne om ei stolt nasjonal næring. 70 år gammal er Polarstar igjen kledd i si ungdoms drakt og like sjødyktig som nokon gong. 

Star’en. Finnst det eit finare kjælenamn?

KR. 398

Marit Karlsen Brandal:
GRÅHUKEN
Fangst og Ferie på 80 grader nord

gr_huken.jpg

Marit Karlsen Brandal og Steiulf Smith-Meyer overvintra i ei gamal hytte på Gråhuken nord på Svalbard i 1982/83. Med seg hadde dei hunden Rabben og utrustning for eitt år.

I mørketida dreiv paret revefangst på tradisjonelt vis, og hadde mesteparten av tida isbjørnar i nærleiken. I den lyse årstida jakta dei sel for matauk og beredte selskinn slik eskimoane gjer det.

Mange besøkande kom innom hytta sommarstid, både med båt og helikopter.

Boka skildrar også mange hytter dei var innom i Wijdefjorden og Woodfjorden, i tillegg til opplevingar frå området 20 år etter då Marit og Steinulf var på Gråhuken med dei tre borna.

KR. 298

Frode Rogne:
Ishavsliv

Norske fangstfolk på Grønland

ishavsliv-norske-fangstfolk-paa-groenland.jpg

"Vi lever som Robinson Crusoe, alltid jakt, alltid på vakt". Desse orda sit Jonas Karlsbakk og skriv i dagboka si ein augustkveld i 1927, ein stad bak Grønlands ismurar. Fangstlivet kunne vere både slitsamt, farlig og dramatisk, men også fullt av vonbrot. Stod det dårleg til med eigen fangst, kunne overvintrarane stundom gle seg over at andre gjorde det bra.

Denne underlege samkjensla og det livsnødvendige samhaldet kjem til uttrykk på mange vis i dagbøkene etter dei som var med på ekspedisjonane til dei folketomme områda i "Menneskenes Land". I denne boka let Frode Rogne fangstmennene sjølve kome til orde med sine treffande kommentarar, kjappe replikkar og augevitneskildringar av dramatiske og kvardagslege hendingar. Boka er også forsynt med mange foto som fangstfolka tok.

KR. 228

Ishavsfolk si erfaring

forside001.jpg

Av Johannes Bjarne Alme

Nytt opplag with English summary

I denne boka er det kunnskap om farane i isen som blir formidla, og det er fangstfolka sjølve som fortel. Framstillinga er basert på eit omfattande og grundig arbeid med å dokumentere historia til dei som hadde ishavet som arbeidsplass frå om lag 1900 og heilt fram til i dag. Forfattaren tek utgangspunkt i eigne kunnskapar om emnet, men like sentralt står dei mange personlege vitnesbyrda frå ei mengd tidlegare selfangarar. Frå ulike tidsepokar og havområde gjev dei oss innblikk i kva dramatikk og farar fangstinga kunne innebere. Her er historier frå Newfoundland, Danskestretet, Vesterisen, Austisen, Kvitsjøen, Nordisen og Svalbardområdet.

KR. 398
|

FANGSTMANN -Ei forteljing frå ishavet

fangstmann_framside_0711.jpg

Av Johannes Bjarne Alme

"Skipper. Skipper, du må vakne, skuta tek inn vatn!" Bjørn står i døra til skipperlugaren og nærmast ropar. Den eldre karen formeleg sprett ut av senga. Han får på seg buksa, skjorta og treskoa i ei fart og spring ut av lugaren og tek vegen framover dekket.

Vi er med selfangstskuta "Fangstmann" til Vesterisen på slutten av 1990-talet. Sigmund er skipper og reiar. Trass han har nådd pensjonsalderen, har han investert i ny skute.

Det vert ein tur utanom det vanlege, med dramatikk og spaning, men også rom for dei gode historiene.

Fangstmann er langt meir enn ei forteljing, det er ein dramatisk og historisk roman frå ishavet. Boka vender seg mot eit langt breiare publikum enn berre den tradisjonelle lesaren av ishavslitteratur.

KR. 349

Alexander Wisting:
Otto Sverdrup - Skyggelandet

org_alexander_wisting_otto_sverdrup_omslag.jpg
Han ledet tidenes norske landoppdagelse i en polar dødsferd.

Da Norge for første gang gjorde seg bemerket som oppdagernasjon, var Otto Sverdrup Fridtjof Nansens viktigste mann. Som kaptein på Fram utviklet han ferdigheter som gjorde ham til en selvstendig oppdager og polarforsker. 

Sverdrups virke strekker seg over hele den norske polare gullalderen, fra 1888 til 1930, og hans anonyme posisjon i skyggen av Nansen og Amundsen er en historisk urett. Gjennom tidenes norske landoppdagelser og dramatiske redningsaksjoner i Arktis reddet han liv og leverte viktige forskningsresultater. Men utenfor isen ble triumf til tragedie. Etter annen verdenskrig er det skrevet lite om Sverdrup. Denne nye biografien baserer seg på en grundig gjennomgang av førstehåndskildene fra skikkelsene omkring Otto Sverdrup og hovedpersonen selv.

 

KR. 449

Amundsens siste reise

9788232800247.jpg

Hva skjedde med Roald Amundsen? Den 25. mai 1928 havarerte Umberto Nobiles luftskip «Italia» på vei tilbake fra Nordpolen til Svalbard. Det ble begynnelsen på en av de største og mest sensasjonelle redningsak.sjonene i polarhistorien. Snart sendte alle statsmakter som ville hevde seg i nordområdene ut ekspedisjoner for å finne de overlevende på isen. En hel verden fulgte dramaet. Bare én mann manglet: den gamle polarhelten Roald Amundsen. Utestengt av diplomatiske intriger, gikk han igjen sine egne veier. Om ettermiddagen den 18. juni steg han ombord i det franske sjøflyet Latham i Tromsø. Tre timer senere, underveis mot Bjørnøya, kom siste livstegn fra Roald Amundsen. Basert på et unikt kildemateriale tegner Monica Kristensen et dyptgripende psykologisk portrett av den aldrende Amundsen - ikon ute, ruinert helt med falmet status hjemme. Med polarforskerens etterrettelighet og thrillerforfatterens sans for plot og dramaturgi følger hun sporene inn i isødet for å finne svar på gåten: Hva skjedde med Latham? Hvordan endte Amundsens siste reise?

KR. 399

Eirik Raudes Land

eirik_raudes_land.jpg

I fotspora til Hallvard Devold og Helge Ingstad

KR. 339

Otto Sverdrup-Aldri rådløs

otto_sverdrup_aldri_r_dl_s001.jpg

Av Per Egil Hegge

"Otto Sverdrup er en av vårt lands fremste polarforskere, på linje med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Det er en skam i hvilken grad hans store innsats er tilsidesatt. Ikke bare deltok han i Nansens ferd over Grønland og var kaptein på "Fram" under ferden over polhavet, men i løpet av fire år foretok han med "Fram" sin egen forskningsferd i arktiske Canada. Der oppdaget han og utforsket et landområde nesten så stort som det sydlige Norge og samlet et rikt materiell av vitenskaplig interesse. Det er på tide at Otto Sverdrups betydelige innsats blir kjent her til lands". (Helge Ingstad)

KR. 549

Kings Bay på Svalbard 1916-2016

kings_bay.jpg

Av Rolf Hanoa

Kings Bay på Svalbard  1916-2016 omhandler statsbedriften Kings Bay AS som ble etablert i 1916 og kom i gang med gruvedrift på Svalbard i 1917. De ulike perioder med kullgruvedrift, eksplosjonsulykken i 1962, og den totale omstillingen fra gruvebedrift til arktisk forskningbase er redegjort for. Kings Bay AS eier og driver Ny-Ålesund, - verdens nordligste bysamfunn. Bygninger er bevart, - i økende grad har en tatt hensyn til naturen. Samfunnet er tilrettelagt for naturvitenskapelig forskning. Forskningen er rettet mot arktisk natur og de endringer som skjer samtidig med global forurensning og oppvarming. Innenfor rammen av norsk, statlig infrastruktur arbeider forskere og forskningspersonale fra en rekke nasjoner.

KR. 498

Maskinpike på selfangst

maskinpike010.jpg

Av Marit Karlsen Brandal

Fordelar, fordomar, fangst og meir Newfoundland 1978

Marit Karlsen Brandal kjem frå Brandal på Sunnmøre, der ho vaks opp i ei familie med lange ishavstradisjonar.

I 1978 var ho med "Polarstar" på selfangst ved Newfoundland. Marit jobba som smørjar om bord, men måtte mønstre på med tittel maskinpike fordi ho var jente.

Boka skildrar fangsten slik Marit opplevde den frå sitt utgangspunkt som jente og dotter til reiaren.

KR. 198
|

Kjell -G. Kjær:
Ishavsfarerne 1859-1909

ishavsfarerne.jpg

Ishavsfarerne 1859–1909 bygger i hovedsak på primærkilder som ishavsfarernes egne beretninger i mer enn 50 skipsdagbøker, 20 dagbøker, et stort antall sjøforklaringer etter forlis, korrespondanse mellom ishavsfarerne og polarforskere som Adolf Nordenskiöld, aviser fra 1859 til 1909 og regnskapsbøker tilhørende ishavsrederi.

1859 ble det naturlige oppstartsåret for dokumentasjonen, fordi det finnes svært lite kilder før avisene begynte å omtale fangstreisene i 1859. Avslutningsåret er valgt på grunn av motoriseringen av flåten som hadde sin start da og som ga en helt annen fangstkultur og en helt annen fangsthverdag enn i seilskutenes tid. Det ble et naturlig skille. Hendelsen etter dette er en helt annen historie.

Her er rike oversikter over fangstresultat, skippere og harpunere som arbeidet på de forskjellige skutene, de vitenskapelige ekspedisjonene, forlisene, tilvekst i flåten, overvintringene, teknisk utvikling, kartlegging av nye områder i arktisk og hvorledes fangstfeltene ble utvidet fra Grønland i vest til Novaja Semlja og Franz Joseph Land i øst – her er sågar plass til fortellinger om mytteri på Ishavet.

KR. 399
|

Farefull ferd på Sunnmørskysten

farefull_ferd.jpg

Av Ole M. Ellefsen

Sunnmørskysten har til alle tider vore ei farleg og lunefull kyststrekning.

I boka har Ole M. Ellefsen samla historier frå denne kyststrekninga, både djupt tragiske hendingar og historier om godt sjømannskap, mannsmot og handlekraft i kamp mot naturkreftene. For sjølv om teknologien har blitt betre, med sjømerking, vervarsling, større og betre båtar, handlar det framleis om å kunne sjømannskap og om å våge livet for å berge andre.

KR. 348

Over Sydpolen

over_sydpolen.jpg

Da Shackletons drøm ble virkelighet

Antarktis er et av de mest kalde og øde steder på jorden. En isørken der mye av kontinentet fremdeles er ukjent terreng. Hva er det som likevel lokker mennesker dit? Sydpolen er også fortryllende og vakkert, der kvinner og menn reiser for å bryte krefter med elementene.

For over 100 år siden prøvde Ernest Shackleton å krysse kontinentet fra hav til hav, via Sydpolpunktet. Det var først i 1957/58 at en ekspedisjon gjennomførte den reisen mange trodde var umulig. Denne boken viser i ord og bilder hvordan man med teknologiske nyvinninger og rå muskelkraft gjennomførte Shackletons drøm. En av deltagerne var Mt Everest-veteranen George Lowe, og han dokumenterte det hele med sitt kamera. I Over Sydpolen er det en rekke tidligere upubliserte fotografier - dramatiske landskap, skarpe portretter og actionbilder som beskriver denne første kryssingen av Antarktis - en av det 20 århundrets største triumfer.

KR. 449

Polarlegen
av Kaare R. Norum

polarlegen014.jpg

Historien om Henrik Greve Blessing og Fram-ekspedisjonen 1893-1896

Den fascinerende historien om hvordan Fridtjof Nansens polarlege ble narkoman under Fram-ekspedisjonen.

Henrik Greve Blessing (1866–1916) var lege og botaniker på Fridtjof Nansens berømte «Fram»-ekspedisjon. Ekspedisjonen varte i tre år. Det siste året foretok Blessing en skjebnesvanger handling – han begynte å forsyne seg av morfinen og kokain i medisinskapet. Det ble begynnelsen på et liv som narkoman.

Henrik Blessing skrev detaljerte dagbøker hele sitt liv, og førte en omfangsrik korrespondanse. Materialet vitner om den håpløse kampen både Blessing og hans kolleger og venner kjempet for å få ham ut av misbruket. Mest tålmodig var Nansen, som hjalp Blessing utallige ganger, både med veiledning, vennskap og ikke minst økonomisk.

 Blessings historie er et autentisk tidsbilde og et interessant innblikk i hvordan man oppfattet narkotikaavhengighet og prøvde å behandle den for 100 år siden.

KR. 399

Kappløpet

kappl_pet013.jpg

av Kåre Holt

Dokumentarroman om kappløpet mot Sydpolen mellom Roald Amundsen og Robert Scott. Fortellingen veksler mellom å skildre opplevelsene til de to polfarerne.

KR. 249

Ein gong ei ishavsbygd

ein_gong_ei_ishavsbygd012.jpg

Av Richard Bergh

Ein gong ei ishavsbygd er ei bok som gjev lesaren eit godt bilete på kva selfangstmiljøet hadde å seia for ishavsbygda Tjørvåg. Boka var utgjeva i 1981

KR. 250

Fangst og fiske

fangst_og_fiske011.jpg

av Leo Oterhals

"Fangst og fiske" er en bok om fiskere og fangstfolk og om noen av personene som sto bak oppbyggingen av store fiske- og fangstrederier først på 1900-tallet. Reiser til ishavet med små dårlige båter inneholdt mange farer og mannskapene måtte ofte kjempe en hard kamp mot naturkreftene. Denne boken skildrer hverdagsslit, menneskelig mot og utholdenhet, men også tilfeller da dette ikke strakk til og resultatet ble nederlag og tragedier.

KR. 348

Britt Johansen:
"Selfangst -et liv for mannfolk"

selfangst_et_liv_for_mannfolk009.jpg

Folk og fartøy fra Nordland på ishavet

Nordområdene er i fokus på nye måter. I denne boka tar Britt  Johansen oss inn i en historie og virksomhet som nå bare er en  blek skygge av hva den var - norsk selfangst. Boka er en
dokumentasjon av denne siden av vår polar- og ishavshistorie. Den sveiper over et enormt område fra Kvitsjøen i øst til Newfoundland i vest.
Forfatteren lar mange av de tidligere fangstfolkene få fortelle sin
egen historie om risikofylte fangstturer og ekspedisjoner i nordlige
farvann, hvor marginene mellom liv og død ofte var små.

KR. 349
|
Samuel Massie:
Hold fast
hold_fast.jpg

En eventyrlig fortelling om en ung manns forvandling fra skoletaper til verdenserobrer.

Alle skal med, heter det i Norge. Men i møte med skolen mistet Samuel Massie all glød og selvtillit. Som 16-åring skulket han oftere enn han var på skolen, og han havnet i politiets søkelys. To år senere har Samuel skrevet testamente og står til rors ombord i seilskuta Berserk med kurs mot Antarktis, klar til å ofre livet for det han tror på. Hva har skjedd?

Dette er Samuels egen historie om hvordan han gjenvant troen på seg selv og eget liv. Hold fast! handler om mestring, målbevisthet, vennskap, sorg og menneskets evne til forandring. Den inspirerer til aldri å gi opp menneskene rundt oss.

«Adrenalin! Det finnes ikke et snev av redsel i meg, det er ikke plass. Kun årvåkenhet og konsentrasjon. De legene som ga meg diagnosen «konsentrasjonsvansker», skulle sett meg nå. Men hva føler jeg mest av alt? Ansvar! Hver og en av dem som ligger inne i båten, har lagt livet sitt i mine hender. Det er en ære! Det jeg ser rundt meg, minner om filmen The Perfect Storm. Dette er min perfekte storm. En ny kjempebølge kommer. Båten begynner å klatre. Jeg trekker pusten. Nok en gang blir seilbåten en undervannsbåt. Men båten og jeg gjør som vi skal, vi jobber oss oppover igjen. Idet jeg kommer over vann, reagerer jeg dyrisk. Noe annet styrer i kroppen min, noe som bobler og hyler. «YIIIIIIIHAAAAAAAA!»

 

KR. 349
123456Neste
ANDRE BØKER FRÅ VÅR NETTBUTIKK
PolarstarIshavets Grand Old Lady
PolarstarIshavets Grand Old Lady
Av Gunnar Myklebust, Johannes Alme og Webjørn Landmark -Han va’ litt grapsen. Så nøktern var veteranskipperen Kristoffer Marø etter å ha bakka med den nye skuta Polarstar i fleire døgn i uvêret utanfor Færøyane, på veg heim med full last på jomfruturen til Newfoundland i 1949. -Litt grapsen, men ikkje slik at det gjorde noke’.Det var turar då skuta stupte mot djupet i monsterbølgjene og mannskapet kjende seg «rimeleg sikker på at no fekk oss sjå han Gamle-Erik». Turar der det rulla og slingra så kompasset rista laus og stuerten song religiøse songar og forkynte at no måtte dei alle tenke på sin Gud – til lakonisk svar frå fangstfolka at jojo, men «oss får no prøve og kome oss gjønå desse sjøane først…»   Gjennom 70 år har slingreskuta Polarstar kome seg gjennom alle sjøar. Ho var den første norske selfangaren bygd i stål. Kristoffer Marø og Martin Karlsen hadde ideen alt før andre verdskrigen. Det gjekk ti år før skuta var klar for selfangst. Det mangla ikkje på åtvaringar frå dei som sverja til tre. Polarstar fekk skeptikarane til å teie. «Polarstar – Ishavets Grand Old Lady» har smakebitar frå skutas lange virke i og utanfor fangstsesongen. Dette er ikkje ein biografi over skuta gjennom 70 år, men levande skildringar frå mange spennande oppdrag, fortalt av dei som var med. Her er mykje kjærleik og dramatikk, eventyrlege minne og småpikante avsløringar. I tillegg til meir enn 50 turar på selfangst, på Newfoundland og i Vesterisen, har Polarstar hatt populære år som sysselmannsskute, forskingsfartøy og turistbåt, frakta blåbær og agnsild, vore på oljeleiting og isbjørnteljing, frakta dynamitt i Mellom-Amerika og fotografert undervasskablar i Atlanteren. Her er det historier om helikopterkrasj i bakmasta og forskarar som ikkje respekterte privatlivet til elskande kvalross.   Boka er rikt utstyrt med mange tidlegare upubliserte bilete. No er den første stålskuta blitt den siste. Etter restaureringa i Polen vil ho segle som eit varig minne om ei stolt nasjonal næring. 70 år gammal er Polarstar igjen kledd i si ungdoms drakt og like sjødyktig som nokon gong.  Star’en. Finnst det eit finare kjælenamn?
20.12.17 09:52
Pris KR. 398 Antall 64
Marit Karlsen Brandal:GRÅHUKENFangst og Ferie på 80 grader nord
Marit Karlsen Brandal:GRÅHUKENFangst og Ferie på 80 grader nord
Marit Karlsen Brandal og Steiulf Smith-Meyer overvintra i ei gamal hytte på Gråhuken nord på Svalbard i 1982/83. Med seg hadde dei hunden Rabben og utrustning for eitt år. I mørketida dreiv paret revefangst på tradisjonelt vis, og hadde mesteparten av tida isbjørnar i nærleiken. I den lyse årstida jakta dei sel for matauk og beredte selskinn slik eskimoane gjer det. Mange besøkande kom innom hytta sommarstid, både med båt og helikopter. Boka skildrar også mange hytter dei var innom i Wijdefjorden og Woodfjorden, i tillegg til opplevingar frå området 20 år etter då Marit og Steinulf var på Gråhuken med dei tre borna.
19.12.17 13:45
Pris KR. 298 Antall 27
Frode Rogne:IshavslivNorske fangstfolk på Grønland
Frode Rogne:IshavslivNorske fangstfolk på Grønland
"Vi lever som Robinson Crusoe, alltid jakt, alltid på vakt". Desse orda sit Jonas Karlsbakk og skriv i dagboka si ein augustkveld i 1927, ein stad bak Grønlands ismurar. Fangstlivet kunne vere både slitsamt, farlig og dramatisk, men også fullt av vonbrot. Stod det dårleg til med eigen fangst, kunne overvintrarane stundom gle seg over at andre gjorde det bra. Denne underlege samkjensla og det livsnødvendige samhaldet kjem til uttrykk på mange vis i dagbøkene etter dei som var med på ekspedisjonane til dei folketomme områda i "Menneskenes Land". I denne boka let Frode Rogne fangstmennene sjølve kome til orde med sine treffande kommentarar, kjappe replikkar og augevitneskildringar av dramatiske og kvardagslege hendingar. Boka er også forsynt med mange foto som fangstfolka tok.
19.12.17 13:32
Pris KR. 228 Antall 10
Alexander Wisting:Otto Sverdrup - Skyggelandet
Alexander Wisting:Otto Sverdrup - Skyggelandet
Han ledet tidenes norske landoppdagelse i en polar dødsferd. Da Norge for første gang gjorde seg bemerket som oppdagernasjon, var Otto Sverdrup Fridtjof Nansens viktigste mann. Som kaptein på Fram utviklet han ferdigheter som gjorde ham til en selvstendig oppdager og polarforsker.  Sverdrups virke strekker seg over hele den norske polare gullalderen, fra 1888 til 1930, og hans anonyme posisjon i skyggen av Nansen og Amundsen er en historisk urett. Gjennom tidenes norske landoppdagelser og dramatiske redningsaksjoner i Arktis reddet han liv og leverte viktige forskningsresultater. Men utenfor isen ble triumf til tragedie. Etter annen verdenskrig er det skrevet lite om Sverdrup. Denne nye biografien baserer seg på en grundig gjennomgang av førstehåndskildene fra skikkelsene omkring Otto Sverdrup og hovedpersonen selv.  
19.12.17 13:25
Pris KR. 449 Antall 20

 

Opningstider

April, Mai, September og Oktober
Frå 15. april kvar dag 12:00 – 16:00
t.o.m. søndag 22. okt.

Juni, Juli & August
Kvar dag 11:00 – 17:00
Inngong Vaksne Kr. 75 / Born Kr. 35


Kontaktinformasjon

Adresse
ISHAVSMUSEET AARVAK
6062 Brandal

Kontakt
Tlf. kontor 70 09 29 00 
Tlf. resepsjon 70 09 20 04
Mob. 951 17 644
post@ishavsmuseet.no

 

Design: Osberget ASPowered by: Osberget CMS