MENY

ishavsmuseet_aarvak___logo.png
Ingen vare(r) i din handlekurv
gå til kasse > 
Mini handlevogn
Tom handlekurv
Børge Ousland - Thorleif Thorleifsson: SEILAS RUNDT NORDPOLEN
netthandel_1312007.jpg

Sankthansaften 2010 kastet Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson loss ved Frammuseet i Oslo. Målet var å bli de første til å seile rundt Nordpolen, gjennom både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen, i løpet av en og samme sesong. Fire måneder senere er målet nådd. Deres lille trimaran hadde da overvunnet de isfylte arktiske farvann og begge passasjene rett før vinteren stengte alt! Med denne boka skriver Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson et nytt kapittel i polarhistorien, og påviser samtidig hvor skremmende lite havis det er i Arktis nå.

"En eventyrlig, imponerende, spennende - men også en skremmende bok".

Jonas Gahr Støre

KR. 399

Odd Magnus Heide Hansen: ISHAVSHISTORIER

netthandel_1312005.jpg

Heide Hansens interesse for ishavsskuter startet for lenge siden. Nå har han samlet bilder og historier i mange år, og folk fra ishavsmiljøet og historieinteresserte "forlangte" at en ny bok måtte komme. I hans søken i det som er igjen av det gamle ishavsmiljøet i Tromsø og de nærmeste fjordområder og kystkommuner i fylket, dukket det stadig opp nye skuter og flere hendelser og spørsmål.

Hansen har i årenes løp systematisk samlet inn opplysninger fra forskjellige ishavsskuter og deres meritter fra fangstfeltene og ekspedisjoner av forskjellig karakter. Dette er nå blitt til fire bøker. Før var skutene det sentrale, men nå har også enkeltpersoner bidratt med spennende historier. Da blir det mer "kjøtt på beina", for å si det på den måten.

Denne boka tar for seg ni skuter som favner fra seilskuta "Samson" fra Tromsø, skuta som ble med Commander Richard Byrd til Sydpolen, til "Hisø" som ble tatt i prise av tyskerne under første fase av andre verdenskrig. Vi får også være med på verdens største hvithvalfangst tatt av mannskapet på "Isrypa" med landnot. Det ble fanget 402 hvithval i ett steng.

KR. 398

Fangstmannsliv

img016.jpg

 

Av Inga Elisabeth Næss

Boka handler om livet i Arktis og om hvordan livet som fangstmann har artet seg opp gjennom tidene. Bjørnson og Larsson: Boka bygger på historien om den ensomme fangstmannen Per Johnson som en vinter delte fangsthytta si på Edgeøya med en isbjørnunge.

KR. 75
Havlandets kvinner Leo Oterhals
havlandets_kvinner.jpg

Leo Oterhals har tatt kvinnenes hundreårsmarkering for stemmeretten på forskudd, og starter hyllesten til HAVLANDETS KVINNER, allerede nå. Boka er en oppfølger av Havets døtre fra 2004, om sterke kvinner i mannsdominerte kystmiljøer. Store personligheter i rorbu, på småbruk, i fiskebåt, ja også i los-og redningstjeneste blir skildra i kjent leo-stil. Sterke kvinner som på tross av hard kamp for tilværelsene, som ble både håna og trakassert, men som nekta og la seg kue. De møttes i foreninger til oppbyggelse og fellesskap, holdt basarer og samla inn penger for å hjelpe kvinner på andre sida av kloden, som hadde det enda verre. Boka følger også de som vendte armoda på havskjæra ryggen og fikk spennende livsløp i Afrika, Amerika, ja til og med i tsarens palass i Russland. Heller ikke de som ikke klarte all «motvinden» og alle ydmykelsene, og lot havet lukke seg over dem, er ikke glemt. De har fått en verdig bauta i denne boka som er Leos 26. Hovedpersonene er fra forskjellige plasser, men kårene de levde under var nok felles for kvinnene langs hele kysten.

168 sider, kr. 398,- + porto

KR. 398

Adresse Ny - Ålesund

ny__lesund002.jpg

Fortellinger om folk på tundraen.

Av: Åse Kristine Tveit

Ny-Ålesund - verdens nordligste bysamfunn. Stedet har en relativt kort, men likevel svært begivenhetsrik historie. Hollendere og engelskmenn var først ute med fangst av hval og hvalross, senere ga sel, isbjørn og polarrev et utkomme for fangstfolk bosatt på Svalbard.

Flere har lett etter gull, marmor og annet av verdi i fjellene omkring Ny-Ålesund, men bare kulldrift ble en vel etablert industri fram til Kings Bay-ulykken i 1962. Ny-Ålesund var også utgangspunkt for dristige nordpolekspedisjoner med fly og luftskip i mellomkrigstiden - ikke alle med suksess. De siste tiårene har Ny-Ålesund utviklet seg til et internasjonalt forskningssamfunn. Hvert år strømmer også et stort antall turister inn mellom de små trehusene for å se sporene etter eventyr, ekspedisjoner og gruvedrift.

Adresse Ny-Ålesund forteller underholdende historier om mennesker som har levd deler av livet sitt i eller ved Ny-Ålesund: en gullgraver og eventyrer, en tømmermann, ei kokke, en gruvearbeider, et søskenpar som vokste opp i byen, og en fugleforsker.

KR. 325

Fridtjof Nansen EVENTYRLYST

 

netthandel_1312006.jpg

ISBN: 978-82-489-1055-8  Kr. 399,-

Fridtjof Nansen var en mann av store ord. Dramaturgien er ofte den samme. Han går sterkt ut og holder trykket oppe gjennom hele teksten, enten ved egne ord eller ved å sitere andres store ord. Det er ikke slik i alle tekster, men ofte. I tillegg bød han på egne tanker, erfaringer og ideer som overgår de flestes. På den måten ble han en taler, skribent og forfatter som ble lest og lyttet til. Og som ikke bør glemmes. Fridtjof Nansens egne ord overgår alt som er skrevet om han.

Erling Kagge, fra forordet.

367 sider

KR. 399

Harald Dag Jølle: NANSEN Oppdageren

netthandel_1312003.jpg

Fridtjof Nansen er en av tidenes største norske helteskikkelser. Han var en dristig og nyskapende polfarer. Som første Nansen-biograf viser Harald Dag Jølle hvordan han også varen viteskapsmann i verdensklasse. Nansen tok mye plass. Han var en søkende intellektuell, en romantiker som slet med tilværelsens mening, og en politisk liberaler som kritiserte stormaktenes imperialisme.

Dette er fortellingen om den kompromissløse Nansen, en mann med store ambisjoner og enorm tro på egne evner. Her er drama fra isen, sterke historier om kjærlighet og savn, om vennskap og konflikter og om sorg og heftige følelser.

KR. 449

Himmel over hav

bok004.jpg

Av Leo Oterhals

Om Rokta-forliset og andre forlis

KR. 325

Norge i Antarktis

img002.jpg

Direktør Jan-Gunnar Winther, Jan Erling Haugland og Birgit Njåstad fra Norsk Polarinstitutt har sammen med Tor Bomann-Larsen, Bjørn Basber, Olav Orheim, Rolf Trolle Andersen og Torkild Tveraa skrevet boken som har som mål å formidle artikler fra sentrale polarforskere på en popularisert og engasjerende måte. Meningen er å nå den opplyste og interesserte leser – med eller uten polarbakgrunn.

Fra forlagets omtale om boka:

"Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste området på kloden. Nær 99 prosent av kontinentet er dekket av en iskappe, gjennomsnittlig høyde over havet er 2500 meter. For mange norske eventyrere har Antarktisk vært en forlokkende drøm, og for noen av dem ble drømmen virkelighet.

Men Antarktis er mer enn kappløpet mellom Scott og Amundsen i 1911. Kontinentet har en særdeles spennende geologi, og en helt spesiell fauna. Antarktis er viktig i forskningssammenheng, og i anledning Det internasjonale polaråret er det gjennomført – og skal det gjennomføres – forskning som ingen enkelt nasjon ville kunne finansiere eller utføre alene. Som en betydelig polarnasjon har Norge tatt mål av seg å være ledende i noen av de store internasjonale programmene, med en innsats så stor at norske forskere setter sitt preg på den samlede profilen."

KR. 390

Ishavsskuter

ishavsskuter_1.jpg

Av Johan Ottesen

I 1898 gjekk tre små sunnmørsskuter på selfangst. Det skulle bli starten på ei næring som skulle få mykje å seie for søre Sunnmøre. Brandal vart den dominerande ishavsbygda, men det kom også mange skuter frå Vartdal, Hjørungavåg, Tjørvåg og Remøya.Boka 'Ishavsskuter' omtalar selfangstskutene som gjekk ut frå desse bygdene før 1920. Første tida var det fiskebåtar ein nytta til selfangst. Seinare fekk ein spesialbygde farty som kunne kome seg lenger inn i isen, og som tolte betre dei vanskelege forholda fangstfolka måtte arbeide under.Denne boka omtalar historia til 43 ishavsfarty frå 'vogge til grav'. Ho gir dermed innblikk i endringane som har skjedd i denne næringa, særleg frå den første pionertida og fram til etableringa av ein stor og moderne fangstflote.Boka er på 141 sider og har over 100 båtbilete. Utgitt 1999

KR. 350
|

Ishavsskuter II

ishavsskuter2.jpg

Av Johan Ottesen

 

Ålesund og Brandal var dei dominerande sentra for selfangstnæringa på Sunnmøre. I byen var det eit sterkare innslag av handelsfolk på eigarsida enn på sunnmørsbygdene. I tillegg valde forretningsmenn frå andre stader i landet å stasjonere skutene sine i Ålesund. Dermed var det fleire ishavsskuter på nordre Sunnmøre enn på søre Sunnmøre dei første tiåra med selfangst.I ”Ishavsskuter” fekk vi historia til 43 skuter på søre Sunnmøre. I denne boka får vi historia til dei mange skutene som kom til Ålesund og nærliggjande bygder i pioneråra for den sunnmørske selfangsten.Ishavsskuter II” omtalar i alt 53 selfangstskuter frå sjøsetjing til dei går ut av drift. Og dei fleste skutene avsluttar si historie med forlis på fangstfeltet.

KR. 350
|

”Ishavsskuter III”

ishavsskuter3.jpg

Av Johan Ottesen

Boka fortel historia til fleire av dei mest kjende norske ishavsskutene: ”Veslekari” var i ei årrekkje flaggskuta mellom dei norske selfangarane. Skuta vart sæleg kjend for sine mange ekspedisjonsturar til arktiske farvatn. ”Kvitøy”, under namnet ”Norvegia”, dreiv utforskingsarbeid i Antarktis og var første norske skute som sigla rundt Sørpollandet. ”Polarbjørn”, skuta som alltid kom fram, vil bli hugsa for bergingsaksjonen i Nord-Atlanteren i 1939 og for innsatsen under den andre verdskrigen. Og ”Bratvaag” løyste gåta om kva som hadde hendt med Andrée-ekspedisjonen, som prøvde å nå Nordpolen i 1897.Også dei andre 21 skutene som denne boka omtalar, har si spesielle historie som gir innsyn i ei næring prega av håp om storfangst, men som ofte enda med forlis og magert utbyte.

KR. 350
|

Skuter på selfangst.

img015.jpg

Av Johan Ottesen

I etterkrigstida rådde optimismen på nytt i selfangstnæringa. Det vart i åra kring 1950 bygt mange store og moderne selfangstskuter. I toppåret 1952 var heile 81 båtar på selfangst. Seinare skulle det gå jamt nedover på grunn av sviktande ressurstilgang og motstand mot selfangst. I dag er det difor berre nokre få skuter som driv selfangst. Ishavsskutene vart ikkje berre nytta til selfangst, men også til fiske og ekspedisjonar til fjerne farvatn. I denne boka får vi presentert historia til kvar enkelt skute som kom til etter krigen. Boka inneheld også ei framstilling av utviklinga i selfangstnæringa frå 1945 og utover.

KR. 398
|

Polarheltene

img003.jpg

Av Kåre Berg

Boken handler først og fremst om de tre store heltene og polarforskerne Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, men det er også funnet plass til andre viktige navn i polarhistoriak sammenheng. Boken gir en samlet fremstilling av de norske ekspedisjonene i polare strøk fram til 1930. Har litteraturliste og register. Utgitt i samarbeid med Frammuseet

KR. 348

Isens menn

img004.jpg

Av Geir Hasle

Isens menn under fremmed flagg tegner et realistisk og usentimentalt bilde av nordmenns deltakelse i utenlandske ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. Noen spilte anonyme roller, andre framtredende. Tiårene før og etter år 1900, den heroiske perioden, skildres gjennom spenningsfylte hendelser fra mer eller mindre skjult norsk polarhistorie. I denne boken må Nansen og Amundsen finne seg i å spille annenfiolin. Geir Hasle har ryddet plass for de andre, de som ettertiden har hatt lett for å glemme. Boken tetter hull i norsk polarhistorisk litteratur, og leder leseren inn i dramatiske scener.

KR. 398

Kalde kyster ukjent land

img001.jpg

Av Hans-Christian Erlandsen

Norsk polarhistorie er fortalt og gjenfortalt i et stort antall bøker gjennom mange, mange år. Her foreligger polarhistorien fortalt i ett bind som også er gjennomillustrert. Historien starter på 1840-tallet og går helt frem til vår tid. Den handler om imponerende enkeltmannsprestasjoner, ulykker og død. Men polarhistorien inneholder mer enn det. Den handler også om næringsvirksomhet, vitenskap og forskning, politikk og krig. For Norges del handler polarhistorien i tillegg om nasjonsbygging og selvhevdelse. Fridtjof Nansen og Roald Amundsen er de to bautaene i Norge. Men norsk polarhistorie er mye mer enn bragdene til disse to. Kalde kyster - ukjent land favner helhetsbildet. Boken er rikt illustrert og har et flott gavebokformat. Levert av © DnBB AS

KR. 445

Utsikt fra kvaltønna

utsikt_fra_kvalt_nna011.jpg

Kampen om norsk småhvalfangst har pågått

i snart 30 år. I dag synes det som om de norske hvalfangerne har vunnet. Ikke minst takket være kampviljen og pågangsmotet til Steinar Bastesen. Mannen med selskinnsvesten, leder for hvalfangerne i årene 1984-1996, fisker, hvalfanger, lokalpolitiker, partistifter og stortingsrepresentant.

Nå legger han for første gang fram sin egen sammenhengende beretning om hvordan han opplevde den intense kampen på den internasjonale arenaen. Sett fra hvalfangernes eget utsiktspunkt, kvaltønna.

KR. 300

Båtar i Hareid

img011944.jpg

Av Johan Ottesen

 

Denne boka presenterer fiskebåtar, ishavsskuter og lastebåtar som har vore i Hareid kommune frå slutten av 1800-talet og fram til i dag. Omtalen byrjar med dei eldste båtane. Dermed får ein også følgje utviklinga i båttypane frå dei første seglskutene, til dekksbåtar og fiskedampskip, og den vidare omlegginga til dieseldrivne havfiskefarty. Dei mange dampbåtane skulle i si tid også plassere Hareid mellom dei fremste fiskerikommunane i landet. I tillegg til omtalen av dei 480 båtane har boka også ein bolk som fortel om endringane i fiske og fangst det siste hundreåret.

KR. 350
|

Havfiskeflåten bind I

img012555.jpg

Havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag. Bind I - Mot fjernare farvatn 1860-1960. 472 sider

Første bindet av havfiskeflåtens historie i Møre og Romsdal og Trøndelag tek for seg hundreårsperioden 1860-1960. Vesteuropeiske land hadde i lang tid drive havfiske før ein for alvor begynte med bank- og havfiske på Sunnmøre. Ålesund var lenge sentrum i dette fisket. Heile hundreårsperioden brukte ein likevel fiske langs Norskekysten som fundament for stadig å søkje fjernare farvatn. Ålesund drog også med seg nærliggjande bygder. Ein føresetnad for eit slikt hav- og fjernfiske var dampfartøya. Seinare kom overgangen til dieseldrivne fartøy, som igjen auka aksjonsradiusen.

Hundreårsbolken var prega av kombinasjonsdrift, der vintersildfisket ved Norskekysten kunne kombinerast med selfangst, sildefiske ved Island, lineturar til Island og etter kvart Grønland og Newfoundland. Boka kjem grundig inn på fartøya, reiskapstypane og arbeidet til fiskarane på dei forskjellige felta. Også dei tilknytte næringane på land blir omtala. Viktige politiske spørsmål, åndsliv, kultur- og samfunnsliv får også brei plass i boka.

Historia om havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag er det første fiskerihistoriske arbeidet i Noreg som set fokus på havfiskeflåten. Verket har blitt til gjennom eit samarbeid mellom Aalesunds Rederiforening, fire historikarar og ein statsvitar frå høgskulemiljøa i Volda og Molde, Møreforsking Molde og det lokale næringslivet, som har støtta opp om arbeidet økonomisk.

KR. 395

Havfiskeflåten bind II

img013232.jpg

Havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag. Bind II. Fra fri fisker til regulert spesialist. 1960 - 2006

Andre bindet om havfiskeflåtens historie tar for seg årene 1960-2006. Et nytt havfiske vokste fram på 1960-tallet. En kystnær kombinasjonsflåte ble avløst av en spesialisert havfiskeflåte, og høyteknologiske båter opererte over store avstander. I spissen for moderniseringen sto skipperrederiene. Skipperen var eier, eller skipper og bas hadde stor innflytelse med sin kompetanse. Det vokste også fram et nært samspill mellom havfiske, marin og maritim industri, og kunnskaper ble overført til nye næringer innen offshore og havbruk.

Fra begynnelsen av 1970-tallet ble havfisket regulert internasjonalt og nasjonalt. Det hadde gått hardt ut over mange fiskebestander, og flåten hadde for stor kapasitet. Knappe kvoter og innskrenkninger i fiskeriene førte til at havfiskerne utviklet nye fiskerier.

Ingen annen region enn Møre og Romsdal kunne vise til en slik bredde i utnyttelsen av ulike fiskerier og til et slikt samspill med det industrielle miljøet. Men samtidig har miljøene blitt færre og mer geografisk konsentrert.

Historien om havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag er det første fiskerihistoriske arbeidet i Norge som setter fokus på havfiskeflåten. Verket er blitt til gjennom et samarbeid mellom Aalesunds Rederiforening, fire historikere og en statsviter fra høgskolemiljøene i Volda og Molde, Møreforsking Molde og det lokale næringslivet, som har støttet opp om arbeidet økonomisk.

KR. 395
Forhånd.123456Neste
ANDRE BØKER FRÅ VÅR NETTBUTIKK
I Nansens Spor – Fra Nordpolen til Oslo
I Nansens Spor – Fra Nordpolen til Oslo
Av Børge OuslandÅ våge det umulige – 111 år etter. Polhavet er menneskets kanskje råeste utfordring: Den rå og ekstreme kulda, den kvernende skruisen, de bunnløse råkene og de sultne, alltid jaktende isbjørnene. Havtåke, vind og kontinuerlig strøm. Der oppe møter du et inferno av truende elementer. Mot dette kjempet Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen i 1895, fra de forlot en innefrosset «Fram» og satte kurs for Nordpolen, til de mirakuløst dukket opp i Vardø året etter. Historien har fascinert i over hundre år, og gjør det like sterkt fortsatt. Nå har Børge Ousland og Thomas Ulrich fulgt i Nansens og Johansens spor, fra Nordpolen, gjennom Frans Josefs land, over Barentshavet og videre like til Oslo. Du får her begge historiene fra den som kjenner Polhavet bedre enn noen. To turer, samme oppgave. For første gang blir Nansens bragd fortalt av en som fulgte i hans spor. Boken fikk terningkast 6 i både VG og dagbladet. Format 21 x 28 cm, 200 sider, rikt illustrert. Forord av Børge
21.12.18 10:59
Pris KR. 399 Antall 20
Ekspedisjonshåndoka
Ekspedisjonshåndoka
Av Børge Ousland
21.12.18 10:49
Pris KR. 399 Antall 20
Kapp Hjertestein
Kapp Hjertestein
Historien om Nita Kakot Amundsen , Camilla Carpendale og Roald Amundsen Av Espen YtrebergPå ettervinteren 1921 tok Roald Amundsen til seg to små jenter i Øst-Sibir. Da Amundsen forlot Østkapp og den mislykte «Maud»-ekspedisjonen senere samme år, tok han jentene med seg hjem til Norge. De to lærte seg å snakke norsk, gikk på norsk skole og fikk norske venner. De var det nærmeste Roald Amundsen noensinne kom å få sin egen familie. Men i desember 1924 sendte han jentene brått fra seg igjen. Her forteller Espen Ytreberg for første gang historien om Camilla Carpendale og Nita Kakot Amundsen. Kapp Hjertestein er en særpreget og innsiktsfull sakprosafortelling om kulturmøter og modernisering, om familieliv og følelser, om forflytning og stillstand. Og om kjærlighet. 
12.12.18 15:47
Pris KR. 399 Antall 25
Arktisk jaktsafari
Arktisk jaktsafari
Storviltjakt i ishavet 1859 - 1909 Av Kjell G. KjærArktisk jaktsafari handler om den første storviltjakten i nordområdene. Jegerne var i hovedsak eventyrlystne og velstående utenlandske aristokrater som drev jakt på polardyr ved Svalbard, Grønland og Novaja Semlja. Boken bygger på jegernes egne beretninger slik det framkommer i brev, dagbøker og øvrige upubliserte og publiserte kilder. Illustrasjonene i Arktisk jaktsafari er unike. Flere jaktlag hadde med fotograf eller tegner som dokumenterte jaktscener, og boken inneholder en stor mengde historiske bilder som på unikt vis dokumenterer storviltjakten i nordområdene fra siste halvdel av 1800-tallet. Kjell G. Kjær har tidligere gitt ut Tragedien i Svenskhuset (2012) sammen med Ulf Aasebø og Ishavsfarerne 1859-1909 (2016)
12.12.18 13:23
Pris KR. 399 Antall 100

 

Opningstider

April, Mai, September og Oktober
Frå 15. april kvar dag 12:00 – 16:00
t.o.m. søndag 22. okt.

Juni, Juli & August
Kvar dag 11:00 – 17:00
Inngong Vaksne Kr. 75 / Born Kr. 35


Kontaktinformasjon

Adresse
ISHAVSMUSEET AARVAK
6062 Brandal

Kontakt
Tlf. kontor 70 09 29 00 
Tlf. resepsjon 70 09 20 04
Mob. 951 17 644
post@ishavsmuseet.no

 

Design: Osberget ASPowered by: Osberget CMS