MENY

ishavsmuseet_aarvak___logo.png
Ingen vare(r) i din handlekurv
gå til kasse > 
Mini handlevogn
Tom handlekurv

Arnold Farstad:
Første fiskebåt til Vest-Grønland

f_rste_fiskeb_t004.jpg

"Faustina"-ekspedisjonen i 1924

Spenning og dokumentar frå fiske og fangst. Så eventyrlig med fisk - men den danske marinen jakta på "Faustina".

Lesaren får følgje "Faustina"-ekspedisjonen frå dag til dag, frå før avreise til heimkomst. Vere med på ei dramatisk overfart, møte drivis og sel rundt Kapp Farvel, drage liner i Davis.stretet, blant drivande isfjell, i godvêr og skodde, i bitande kulde og steikjande solskin - og så mykje fisk som der var!

Vest-Grønland var eit lukka land, og før avreise truga Danmark med å arrestere "Faustina" om dei kom inn til kysten. Men skipper Peder Blindheim trassa forbodet, og eskimoane smilte og dansa av glede då "Faustina" gong på gong ankra opp utanfor buplassane deira.

-Skyt med skarpt om Blindheim ikkje overgjev seg frivillig, var ordren dei danske marinegastane fekk då dei jakta på "Faustina" i den grønlandske skjergarden.

KR. 175
|

Olav Gynnild:
Den hvite ørnen

den_hvite_rnen005.jpg

-himmelseileren Roald Amundsen

Roar Amundsen hadde allerede erobret Sydpolen og Nordvestpassasjen. Likevel lokket den siste livsfarlige utfordringen - å fly fra kontinent til kontinent over Nordpolen.

Den hvite ørnen er en oppdagelsesreise i ord og bilder gjennom Amundsens liv. Boken følger ham fra de klassiske polarferdene med fartøy, kjelker og ski inn i en ny tid der fly og luftskip blir dominerende.

Luftseilasene inngikk i den store finalen i utfoskningen av kloden. Amundsens drøm var å oppdage et nytt kontinent i det enorme, ukjente havet mellom Nordpolen og Alaska.

KR. 248

Torstein Arisholm:
Vi sku' prøve nåkka nytt

vi_sku_pr_ve_n_kka_nytt003.jpg

-ishavsfartøyet M/S "Polstjerna"

Like etter den annen verdenskrig skulle den erfarne ishavsskipperen Halfdan Jakobsen fra Balsnes i Troms gå til anskaffelse av et nytt fangstfartøy. Han ville "prøve nåkka nytt", som han siden uttrykte det. Både dyrkjøpt lærdom og hans egne ideer til forbedringer skulle ligge til grunn for byggingen.

Boken tar utgangspunkt i Jakobsens bakgrunn. Vi fotfølger ham til båtbyggeriet ved Risør og senere om bord i fartøyet - M/S "Polstjerna". Forfatteren har brukt intervjuver, dagbøker, arkiver, gamle fotografier og - ikke minst - selve fartøyet som kilder til å belyse byggingen og den mangslungne bruken av det.

KR. 165

Fridtjof Nansen-Bare en vilje

fridtjof_nansen_bare_en_vilje002.jpg

Av Per Egil Hegge

Biografien legger vekt på Nansens virke som vitenskapsmann, hans innsats som norsk politiker og internasjonal diplomat, og på hans til tider kompliserte privatliv. Har personregister.

KR. 549

Bjørne Kvernmo Selfangsten. En utdøende tradisjon?

selfangsten.jpg

I dag er en stolt og tradisjonsbundet næring redusert til nesten ingenting i form av 5-6 tilårskomne og nedslitte ishavsskuter, som i dagens sjøfartssammenheng egentlig hører fortiden til. Skuter som optimistisk ble bygget i 50- og 60-årene, før selfangstmotstandernes lysskye anstrengelser gjorde selfangsten ulønnsom.

Fra slutten av sytti-årene og fram til i dag, har man opplevet en stadig stigende invasjon av grønlandssel på den nordligste del av norskekysten, og med kystfiske som hovednæringsgrunnlag, har en hel landsdel blitt skadelidende. De siste 8-10 årene har fiskebankene og fjordene vært innvadert av horder av grønlandssel på desperat jakt etter mat. Bare de tre siste åreneble over 100.000 garndøde dyr bragt til land av kystfiskerne, og hvor mange dys som løsnet fra garnene og sank til bunns under opphiving, vet ingen. På diverse steder langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark, hopet det seg selkadavre, og et nytt miljøproblem oppsto.

 «Vest-Tyskland og Sverige bygger nye og kraftigere polarskip som i stor utstrekning blir brukt i norsk interesseområde, mens polarnasjonen Norge som er den eneste som har besittelser både i nord og syd, ikke har et eneste spesialfartøy for polarforskning. Før i tiden hadde norsk polarforskning god støtte i norsk fangstnæring i nord og syd, men den er nå avviklet. Norske forskeres innsats i vanskelig isfarvann rundt Svalbard er i dag prisgitt samarbeide med andre land som har sine egne fartøyer. Som framtidsperspektiv er det viktig å blåse nytt liv i en ishavstradisjon som står i dare for å gå tapt, og med det bryte råk for sterkere innsats i farvann der Norge ellers kan bli akterutseilt av andre nasjoner som bruker norsk område som innfallsporten til en fremtid i nord.» 

KR. 225

Fangstmann på Svalbard – et år på 80gr nord

fangstmann_p__svalbard.jpg

Med fem hunder som eneste selskap tilbrakte Jarle M. Vadder ett år på Svalbard. Hovedbasen var en helt isolert hytte i Mushamna, på 80gr nord.

 Uten erfaring med verken ekstremklima eller hunder tok han utfordringen på strak arm, og dagboken hans er en spennende beretning om å takle mørketid, uvær, kulde, isbjørn, seljakt, fjellrevjakt, isolasjon og primitive forhold.

 Dette er også en beretning om «de små gleder»: sterke bånd mellom hund og menneske, lykken ved å være varm og mett og gleden over å kunne nyte det tøffe, men uhyre vakre landskapet.

KR. 429

Anne Hege Simonsen: Tryggve Gran. Is, luft og krig.

trygve_gran.jpg

Biografen om Tryggve Gran er den fascinerende historien om en spesiell mann og et uvanlig liv, i en tid preget av store oppdagelser, heltemot og teknologiske revolusjoner.

 22 år gammel ble Tryggve Gran eneste norske medlem i Robert F. Scotts Sydpol-ekspedisjon. Han var en av dem som fant Scott og hans menn ihjelfrosset i teltet, eller at Scott hadde tape kappløpet om polpunktet mot Roald Amundsen. Etter flere år i isødet vendte Gran tilbake til sivilisasjonen og ble opptatt av flygning, som var i rivende utvikling på denne tiden. 30. juli 1914 ble han den første som krysset Nordsjøen med fly, fra Skottland til Jæren. Hans heltedåd ble overskygget av krigsutbruddet.

 I denne første biografen om Gran gir forfatter Anne Hege Simonsen en levende skildring av polarhelten i isødet og flypioneren alene i sitt fly over havet. Under 1. verdenskrig kjempet Tryggve Gran for England, men vendte så tilbake til Norge der han ble tiltrukket av den fremvoksende fascismen. Da 2. verdenskrig brøt ut, valgte han tysk side.

KR. 399

Susann Barr m/fleire: Gold, or I`m a dutchman!

gold.jpg

Ernest Mansfield exclaimed as he pored over specimens of rock and sand that the local rector had brought back from Svalbard to the small English village of Goldhanger. His unshakable belife in the ultimate strike sent Mansfield into the Arctic as one of the pioneers of the ‘Klondike period’ in Svalbard and established his name amongst the unforgettable historcal personalities of the time. His flamboyant style and lavish, selfpromoting writings give us today nuggets of information about the man, and leave some tantalising questions about his true character.

 In this book we follow Ernest Mansfield`s tracks through three continents: from his native England to New Zealand, Canada, Scotland and Svalbard, and back to England – with forays into Australia and northern  USA. He left behind him material traces in the form of half-attemptes mine workings and quarries, huts and miners’ living quarters, machinery, and abandoned tools. He also left behind books, poetry, and newspaper articles. Perhaps most of all, he left behind an aura of mystery about himself and a legend in the history of an Arctic archipelago.

KR. 300

Leo Oterhals: Hvite horisonter. Store polarbragder og menneskene bak.

hvite_horisonter.jpg

Hvite horisonter er en bok om kampen for å nå begge polene fra luften og annektere mest mulig av landområdene rundt. I Arktis var det intet land å ta i besittelse slik de trodde, men i Antarktis var det mye å kjempe om. Hovedpersonen er den amerikanske millionærsønnen og norgesvennen Lincoln Ellsworth. Han finansierte Roald Amundsens luftferder mot nordpolen før han selv rustet ut egne ekspedisjoner til Antarktis med norsk skute og mannskap. I denne boken blir den rike amerikaneren skildret slik hans mannskap opplevde ham, noe som til dels avviker sterkt fra det han selv har skrevet om sine bragder og hvorledes de ble oppnådd.

KR. 298

Ivar Ytreland: Polar Memories

polar_memories.jpg

Ivar Ytreland wintering in northeast Greenland in 1946-48, and was back there and ran salmon fishing in the years 1949-1951. He has many times later been back to the old fishing grounds, including to restore many of the old stations. In the book he gives a good introduction to the hunter life, and the rich history from trapping period 1908-1960.
Per Johnson writes about the book:


I think probably most readers with an interest in nature and outdoor activities in the Arctic will enjoy this book. I myself have lived as hunter in Svalbard and therefore have a special requirement to assess the book and reading between the lines.
The author portrays life as a hunter in East Greenland in an unprecedented way. I've never read anything like it. On every page you will find a complementary descriptions of situations and events that I recognize from my time as a hunter. The book is full of details that a professional writer could never get in. Comments and diary entries illuminate the adventure. The book is an exceptionally important contribution to the Norwegian Polar Literature.

Boka er tidligare utgjeva på Norsk.

KR. 298

Helge Ingstad: Øst for den store bre

_st_for_den_store_bre.jpg

I 1932 – 1933 var Helge Ingstad sysselmann for de norskokkuperte områdene på Øst-Grønland. Øst for den store bre er Ingstads uforlignelige skildring fra denne tiden. Boken utkom første gang i 1935.

 Helge Ingstad (1899-2001) vokste opp i Bergen og utdannet seg til jurist. Etter å ha levd som pelsjeger i Canada ble han sysselmann på Grønland og på Svalbard. I løpet av disse årene foretok han seg flere reiser, blant annet til Mexico på jakt etter en myteomspunnet tapt apachestamme. Ingstad giftet seg med Anne Stine, og sammen oppdaget de hustuftene på Newfoundlands kyst, som viste at vikingene «oppdaget» Amerika ca 1000 år e.Kr – 500 år før Columbus.

 Alle Ingstads bøker er preget av hans store respekt og ydmykhet for naturfolk og eventyrere som lever utenfor sivilisasjonen, og for våre forfedre, de utforskervillige vikingene.

KR. 239

Helge Ingstad. Landet med de kalde kyster.

landet_med_de_kalde.jpg

Landet med de kalde kyster er beretningen om Helge Ingstads to begivenhetsrike perioder som sysselmann på Svalbard i dette samfunnets pionertid på 1930- og 1940- tallet. Boken utkom første gang i 1948.

Helge Ingstad (1899-2001) vokste opp i Bergen og utdannet seg til jurist. Etter å ha levd som pelsjeger i Canada ble han sysselmann på Grønland og på Svalbard. I løpet av disse årene foretok han seg flere reiser, blant annet til Mexico på jakt etter en myteomspunnet tapt apachestamme. Ingstad giftet seg med Anne Stine, og sammen oppdaget de hustuftene på Newfoundlands kyst, som viste at vikingene «oppdaget» Amerika ca 1000 år e.Kr – 500 år før Columbus.

Alle Ingstads bøker er preget av hans store respekt og ydmykhet for naturfolk og eventyrere som lever utenfor sivilisasjonen, og for våre forfedre, de utforskervillige vikingene.

KR. 278

Carl Emil Vogt: Fridtjof Nansen. Mannen og verden

fridtjof.jpg

Da Fram seilte inn Oslofjorden i 1896, ble ekspedisjonen møtt av et folkehav landet aldri hadde sett maken til. Titusener av nordmenn hyllet Fridtjof Nansen og hans mannskap. Nansen var 34 år og den komplette helt. Likevel var dette bare begynnelsen.

Forfatter Carl Emil Vogt følger Nansens eksepsjonelle liv og kaster nytt lys over det nasjonale ikonet. Han var utvilsomt en allsidig begavelse; nyskapende vitenskapsmann, dyktig diplomat, forfatter og folketaler. Hans karisma virket like godt på prinsen av Wales som på kvinner. Da Nansen var 68 år gammel, hadde han mottatt Nobels fredspris for sitt banebrytende humanitære engasjement. Nansens innsats på så mange felt var samtidig hans svøpe: Han hadde problemer med å konsentrere seg om ett felt –eller en kvinne – av gangen. Han var stridbar, hadde humørsvingninger og var vanskelig å komme inn på selv for sine nærmeste.

 Fridtjof Nansen. Mannen og verden er en gripende fortelling om den menneskelige helten som ble selve symbolet på Europas samvittighet.

KR. 399

Gripen av Grønland I spora til far 63 år etter

gripen_av_gr_nland014.jpg

Ved midnatt mellom 13. og 14. juli 1927 la båten "Hird" frå land i Ålesund med seks fangstmenn ombord. Dei var klare for å erobre ukjende jaktområde på Nordaust-Grønland, og få oppfylt draumane sine om rikdom.

Men alt gjekk ikkje heilt etter planen. Eitt år vart til to, og dei fekk prøve ut eigne grenser både fysisk og psykisk gjennom ugjestmilde møte med vintervêr.

Ein av mennene var Jonas Karlsbakk frå mauseidvågen. Kvar dag i åra han overvintra i Eirik Raudes Land skreiv han i dagboka si.

Fullskrivne kladdebøker med vêrobservasjonar og dokumentasjon over hendingar. Dette gjev eit levande bilete av kva fangstmennene gjorde på Grønland og korleis dei overlevde i åra frå 1927-1930.

I 1990 var dottera, Turid Karlsbakk, så heldig å få vere med eventyraren Ragnar Thorseth på det som vart annonsert som ein fotosafari i spora etter dei gamle fangstmennene på Nordaust-Grønland. Dette vart hennar livs seglas. Boka er rikt illustrert med bilete både frå Jonas og Turid Karlsbakk sitt opphald på Grønland.

KR. 298

Columbus in the arctic? And the vineland literature

columbus.jpg

Mr. Tornöe has recently shown (Early American History: Norsemen Before Columbus) how the sagas of the Norse discovery of America can be interpreted as factual reports of historical events. In this presents volume Mr. Tornöe provides further support for his views by considering the theories o fauthors who have based their views on various degrees of scepticism regarding the validity of the saga accounts. Mr. Tornöe`s positive conclusion about the sagas, and his conviction that firsthand knowledge og North America persisted and was widely recognized for many centuries, provide a basis for believing that Columbus actually knew about North America before setting out on his ‘accidental’ discovery of it; not onlyt hat, but there is good reason to think that Columbus himself had in fact participated in a Portuguese-Scandinavian expedition which went to search for the Northwest Passage.

KR. 125

Ishavsskutenes historie 3

ishavsskutenes_historie_3.jpg

Odd Magnus Heide Hansen er født i 1940, og av yrke er han typograf på redaksjonsdesken i avisa Nordlys. Hans interesse for ishavsskuter startet for flere år siden. Et bilde av en fangstskute ved Rieber-brygga i gamle Tromsø var gnisten som bokstavelig talt satte fyr på hans interesse for gamle og nyere utgaver av ishavsskuter og en fangstkultur som nesten har dødd ut.

Hvor kom skutene fra? Hvor ble de av, forliste de eller ble de kondemnert? Hva drev de med utenom fangstsesongen? Hvem var eiere av skutene? Det var mange spørsmål som krevde svar. I sin søken etter svar i det som er igjen av det gamle ishavsmiljøet i Tromsø og de nærmeste fjordområdene og kystkommuner i fylket, dukket det stadig opp nye skuter og flere spørsmål.

Det endte opp med en artikkelserie i avisa Nordlys, som igjen førte til et utall henvendelser hvor publikum viste sin interesse.

Hansen har i årenes løp systematisk samlet inn opplysninger om de forskjellige ishavsskutene og deres meritter fra fangstfeltene og på ekspedisjoner av forskjellig karakter. Dette resulterte i to bøker hvor både mennesker og skuter er det sentrale. I bok nummer tre har han konsentrert seg om ulykkesårene 1917 og 1918 samt 1939 og 1949. i 1917 forliste sju skuter i Vesterisen med tap av 88 mann. I tillegg ble flere skuter skutt i senk av en tysk ubåt i Østisen og utenfor Kvitsjøen. Ellers er 17 skuter beskrevet, og flere personer har fortalt om sine opplevelser i isen, pluss en kones betraktning gjennom sin dagbok om det å ha hjemmeansvar.

KR. 298
Ishavsskutenes historie 2
ishavsskutenes_historie_2.jpg

Odd Magnus Heide Hansen er født i 1940, og av yrke er han typograf på redaksjonsdesken i avisa Nordlys. Hans interesse for ishavsskuter startet for flere år siden. Et bilde av en fangstskute ved Rieber-brygga i gamle Tromsø var gnisten som bokstavelig talt satte fyr på hans interesse for gamle og nyere utgaver av ishavsskuter og en fangstkultur som nesten har dødd ut.

Hvor kom skutene fra? Hvor ble de av, forliste de eller ble de kondemnert? Hva drev de med utenom fangstsesongen? Hvem var eiere av skutene? Det var mange spørsmål som krevde svar. I sin søken etter svar i det som er igjen av det gamle ishavsmiljøet i Tromsø og de nærmeste fjordområdene og kystkommuner i fylket, dukket det stadig opp nye skuter og flere spørsmål.

Det endte opp med en artikkelserie i avisa Nordlys, som igjen førte til et utall henvendelser hvor publikum viste sin interesse.

Hansen har i årenes løp systematisk samlet inn opplysninger om de forskjellige ishavsskutene og deres meritter fra fangstfeltene og på ekspedisjoner av forskjellig karakter. Dette resulterte i en bok der først og fremst ishavsskutene og ikke menneskene er det sentrale. Bok nummer to er mest konsentrert om ulykkesåret 1952, der sju norske selfangstskuter gikk ned og 78 mann mistet livet. Boka beskriver og livssituasjonen for de som ble igjen, i tillegg har forfatteren fått ned på papiret historiene fra en som opplevde redselsdøgnene i Vesterisen denne vårvinteren. I tillegg er både andre skuter, havnemiljøet og Fangst- og fiskemonumentet beskrevet.

KR. 298

Is, skuter og folk - "Isflaket" 10 år.

forside_isflaketb_324501c498.jpg

Denne boka inneheld eit utval av artiklar frå dei første 10 åra med "Isflaket" Artiklane handlar ikkje først og fremst om skutene, men like mykje om folka som var med dei på selfangst, ekspedisjonar og overvintring.

Her kan du lese at også kvinnene til ei viss grad var med i dette mannsdominerte og farefulle miljøet. Og kvinnene heime - ishavskjerringane - er slett ikkje gløymde, dei som stelte hus og heim medan ektemennene var på ishavet.

Boka spenner over eit tidsrom på 100 år og dekkjer polarområda på begge halvkulene. Ho er rikt illustrert med nærare 200 foto, tekne av dei som var med.

Redaktørar: Finn Sindre Eliassen, Magnus Sefland og Gunnar Wiik.

316 sider.

KR. 250

Polarminner - fortellinger om et glemt land og yrke

img011647.jpg

Av Ivar Ytreland

Ivar Ytreland  overvintra på Nordaust-Grønland i 1946-48, og dreiv laksefiske der i åra 1949-51. Han har mange ganger seinare vore tilbake til gamle fangsttrakter, mellom anna for å restaurere fleire av dei gamle stasjonane. I boka gjev han ei god innføring i fangstmannslivet, og den rike historia frå fangstmannsperioden 1908-1960.

Tidligare fangstmann Per Johnson skriv om boka:

Jeg tror nok de fleste lesere med interesse for natur og friluftsliv i arktiske strøk vil ha stor glede av denne boka. Jeg har selv levd som fangstmann på Svalbard og har derfor en spesiell forutsetning for å vurdere stoffet, og å lese mellom linjene.

Forfatteren skildrer livet som fangstmann på Øst Grønland på en enestående måte. Jeg har aldri lest noe lignende. På hver eneste side finner en uyfyllende beskrivelser av situasjoner og hendelser som jeg kjenner igjen fra min tid som fangstmann. Boka er full av detaljer som en profesjonell forfatter aldri kunne få tak i. Kommentarer og dagboksnotater lyser av selvopplevelse. Boka er et usedvanlig viktig bidrag til Norsk Polarlitteratur.

Boka kan bestillast på Ishavsmuseet kr. 298,- + porto.

KR. 298
|

Jarle Andhøy: Berserk i Antarktis. Den første reisen 1997 - 2001

berserk.jpg

Jarle Andhøy var ikke tilfreds innenfor moderne A-4 rammer. Allerede som 15-åring lengtet han ut i eventyr og ble den yngste som noen gang har seilt alene fra Norge rundt Kapp Horn. Gjennom ungguttens opplevelser følges den grensesprengende ferden om bord «Berserk» til Antarktis. Historien om soloseileren som tok om bord to fremmende ved verdens ende og trosset elementene i en liten seilbåt vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Denne boka omhandler detaljene fra Jarle Andhøys første skritt som eventyrer, den farefulle reisen, mytteri, kullseiling, orkan i Sørishavet og til slutt forliset i Moby Dicks rike 2001.

 Historien er bakgrunnen til den prisbelønte filmen «Berserk i Antarktis», som ble vist på National Geographic Society, BBC og Discovery. De beste bildene er samlet i denne nyutgivelsen med flere detaljer om den spektakulære reisen, som på tross av alle advarsler og gjennom strevsomme erfaringer ble realisert.

 Jarle Andhøy tok tidlig en kompromissløs avgjørelse hvor man ofrer alt for å oppnå noe, som i «Berserkerens» hensynsløse kamp om å overleve, og reiste ut med et bevisst forhold til at livsdrømmen kunne resultere i «Alt eller Intet». Han satset. Og døpte livsdrømmen «Berserk».

KR. 349
Forhånd.123456Neste
ANDRE BØKER FRÅ VÅR NETTBUTIKK
Ultima Thule
Ultima Thule
oppdagelsesreiser i ArktisDette er historien om oppdagelsene av de arktiske områdene, fra oldtiden og helt frem til åpningen av Nordvest- og Nordøstpassasjen og erobringen av Nordpolen. Det begynte med grekeren Pytheas som omkring 320 f.Kr. foretok en reise nordover, til Thule. Pytheas skriver at Thule lå seks dagers seilas nord for England, og han beskriver islagt hav og en forunderlig midnattssol. I norrøn tid seilte vikingene på oppdagerferder i arktiske strøk. De seilte til Kolahalvøya og Kvitsjøen, dro til Island og oppdaget Grønland og Vinland. Senere fulgte andre i deres kjølvann: Barents, Bering, Nordenskiöld, Peary, Cook, Franklin, Nansen og Amundsen. Her fortelles alle de dramatiske historiene om ferdene til de ugjestmilde polstrøkene. Det er beretninger om heltemot: Noen av oppdagerne vendte hjem i triumf og vant seg evig ry, andre gikk under i isødet. Boken er rikt illustrert med historiske bilder og kart. Mange av kartene er tidligere ikke publisert i bokform.
26.11.19 15:29
Pris KR. 599 Antall 5
Drømmen om Selfangst og GrønlandsfiskeEn skårunges beretning
Drømmen om Selfangst og GrønlandsfiskeEn skårunges beretning
Av Torbjørn FolkestadMin drøm var å bli fangstmann og fisker. Mine naturlige rollemodeller drev med fangst og fiske. På øya jeg vokste opp var havet en naturlig arbeidsplass og havet hadde tidlig en dragning på meg. Alle advarte meg. Med denne boken tar jeg leserne med på min første tur på selfangst i ishavet som 15 åring og senere turer jeg hadde på linefiske ved Vest-Grønland og Newfoundland. Om bord i fartøyene traff jeg mange forskjellige mennesker. Fantastiske personer som hadde levd dette livet i mange år. Dette yrket har nok utvilsomt preget mange av dem, også meg. Jeg følte for å nevne noen av disse folkene som var mye borte fra hjemmet. Da de kom hjem var det høytid for mange – og for noen, et hardt liv. Jeg forteller også litt av historien til ett av rederiene: Pr. Brødrene Davik. Den handler om en dramatisk avgjørelse i aprildagene i 1940 som grunnleggeren av rederiet da tok, om en flukt vestover i havet og om en sterk kjærlighet mellom to mennesker. Den som var leder for flukten var en innoativ og besluttsom person: Reder og skipper Nils Davik.
11.11.19 15:04
Pris KR. 350 Antall 21
NORDØSTGRØNLAND 1908-60
NORDØSTGRØNLAND 1908-60
Fangstmandsperioden – og dens spor i dag.Det er snart 60 år sidan den siste fangstmann forlèt Nordaust-Grønland. Etter eit halvt år hundre var det slutt på ei spanande epoke, der norske og danske fangstmenn hadde sitt daglege virke på Grønlands austkyst. Fangstmennene forsvann, men etterlet seg varige spor, som enno finnes. Meir enn 300 fangststasjonar og hytter, spreidd ut over området frå Mestervik til Danmarks Havn. Etter sju års forsking og over 100 spanande intervju i Norge og Danmark, og om lag 1000 brev, lukkast Peter Schmidt Mikkelsen i 1994 å gje ut boka «NordøstGrønland 1908-60. Fangstmandsperioden». (Dansk Polarcenter). Det er no 25 år sidan boka kom ut, og har vore utseld i mange år. I mellomtida har det skjedd mykje på Nordaust-Grønland, også med dei gamle fangsthyttene. Mange nye opplysningar har kome til. Hyttene har blitt oppmålt, fotografert og GPS merka av nonprofit organisasjonen NANOK. Alt dette har resultert til at forfattar Peter Schmidt Mikkelsen bestemte seg for å gje ut ei ny og revidert utgåve av boka om fangstmannsperioden. Strukturen i boka er om lag som i første utgåve, men innhaldet er vesentleg utvida, bl.a. med dei seinare års NANOK aktivitet, og mange fleire foto er kome med, både nye og historiske. Dette resulterer i at den nye utgåva har blitt 50% større i sidetal enn førsteutgåva. Det er også 1.100 foto i den nye utgåva, nesten tre gongar meir enn i den første. På bakgrunn av dette har den nye utgåva også ein utvida undertittel, «Fangstmandsperioden – og dens spor i dag». Boka er eit fantastisk dokument og oppslagsverk over aktiviteten på Nordaust-Grønland.
05.11.19 08:50
Pris KR. 795 Antall 25
Polare tragedier
Polare tragedier
Polarhistoriens største tragedier og mysterier er en fascinerende blanding av mot, overmot og uvitenhet.I jakten på ære, berømmelse og rikdom dro polfarerne til ytterkanten av den kjente verden, men mange kom aldri tilbake. Hva ligger bak disse tragediene? Hva fikk en 80-åring til å ta med førti mann for å finne Canadas gull i 1720? Hvordan kunne 17 friske menn omkomme i et nybygget hus fullt av mat? Var kaptein André gal eller genial da han seilte mot Nordpolen i ballongen sin? Hvordan kunne en lausunge fra Arendal bli dansk krigshelt og en ikonisk polarhelt? Boken gir deg både de berømte og de ukjente historiene, fra Hugh Willoughby i 1553 via Willem Barentsz i 1596, og sju andre ekspedisjoner, til kappløpet mellom Amundsen og Scott. Disse historiene har aldri blitt presentert samlet tidligere.
25.10.19 13:56
Pris KR. 399 Antall 25

 

Opningstider

April, Mai, September & oktober
Frå 15. april til 20. oktober
Kvardagar 11:00 – 16:00
Laurdag & søndag 12:00-16:00
Juni, Juli & August
Alle dagar 11:00 – 17:00
Inngong Vaksne Kr. 75 / Born Kr. 35


Kontaktinformasjon

Adresse
ISHAVSMUSEET AARVAK
6062 Brandal

Kontakt
Tlf. kontor 70 09 29 00 
Tlf. 70 09 20 04
Mob. 951 17 644
post@ishavsmuseet.no

Design: Osberget ASPowered by: Osberget CMS