MENY

ishavsmuseet_aarvak___logo.png
Ingen vare(r) i din handlekurv
gå til kasse > 
Mini handlevogn
Tom handlekurv

Havfiskeflåten bind I

img012555.jpg

Havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag. Bind I - Mot fjernare farvatn 1860-1960. 472 sider

Første bindet av havfiskeflåtens historie i Møre og Romsdal og Trøndelag tek for seg hundreårsperioden 1860-1960. Vesteuropeiske land hadde i lang tid drive havfiske før ein for alvor begynte med bank- og havfiske på Sunnmøre. Ålesund var lenge sentrum i dette fisket. Heile hundreårsperioden brukte ein likevel fiske langs Norskekysten som fundament for stadig å søkje fjernare farvatn. Ålesund drog også med seg nærliggjande bygder. Ein føresetnad for eit slikt hav- og fjernfiske var dampfartøya. Seinare kom overgangen til dieseldrivne fartøy, som igjen auka aksjonsradiusen.

Hundreårsbolken var prega av kombinasjonsdrift, der vintersildfisket ved Norskekysten kunne kombinerast med selfangst, sildefiske ved Island, lineturar til Island og etter kvart Grønland og Newfoundland. Boka kjem grundig inn på fartøya, reiskapstypane og arbeidet til fiskarane på dei forskjellige felta. Også dei tilknytte næringane på land blir omtala. Viktige politiske spørsmål, åndsliv, kultur- og samfunnsliv får også brei plass i boka.

Historia om havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag er det første fiskerihistoriske arbeidet i Noreg som set fokus på havfiskeflåten. Verket har blitt til gjennom eit samarbeid mellom Aalesunds Rederiforening, fire historikarar og ein statsvitar frå høgskulemiljøa i Volda og Molde, Møreforsking Molde og det lokale næringslivet, som har støtta opp om arbeidet økonomisk.

KR. 395

Havfiskeflåten bind II

img013232.jpg

Havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag. Bind II. Fra fri fisker til regulert spesialist. 1960 - 2006

Andre bindet om havfiskeflåtens historie tar for seg årene 1960-2006. Et nytt havfiske vokste fram på 1960-tallet. En kystnær kombinasjonsflåte ble avløst av en spesialisert havfiskeflåte, og høyteknologiske båter opererte over store avstander. I spissen for moderniseringen sto skipperrederiene. Skipperen var eier, eller skipper og bas hadde stor innflytelse med sin kompetanse. Det vokste også fram et nært samspill mellom havfiske, marin og maritim industri, og kunnskaper ble overført til nye næringer innen offshore og havbruk.

Fra begynnelsen av 1970-tallet ble havfisket regulert internasjonalt og nasjonalt. Det hadde gått hardt ut over mange fiskebestander, og flåten hadde for stor kapasitet. Knappe kvoter og innskrenkninger i fiskeriene førte til at havfiskerne utviklet nye fiskerier.

Ingen annen region enn Møre og Romsdal kunne vise til en slik bredde i utnyttelsen av ulike fiskerier og til et slikt samspill med det industrielle miljøet. Men samtidig har miljøene blitt færre og mer geografisk konsentrert.

Historien om havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag er det første fiskerihistoriske arbeidet i Norge som setter fokus på havfiskeflåten. Verket er blitt til gjennom et samarbeid mellom Aalesunds Rederiforening, fire historikere og en statsviter fra høgskolemiljøene i Volda og Molde, Møreforsking Molde og det lokale næringslivet, som har støttet opp om arbeidet økonomisk.

KR. 395

Frå damp til motor

img010899.jpg

 

Av Johan Ottesen

 

På slutten av 1800-talet byrja åttringen og bankskøytene å få konkurranse frå dampdrivne fiskefarty. Det skulle ikkje gå mange åra før årar og segl vart erstatta med dampmaskiner og motorar til framdrift av fiskefloten.

Kring år 1900 byrja ei sterk utbygging av dampskipsfloten på Sunnmøre. Ei stund hadde også landsdelen bortimot halvparten av alle dampdrivne fiskebåtar her i landet.

Den nye båttypen kravde meir kapital enn den tradisjonelle fiskarbonden kunne makte. Det vart difor særleg handelsmenn med tilknyting til fiskerinæringa som skulle bli føregangsmenn i overgangen til dampdrift.

I denne boka får vi historia, frå ”vogge til grav”, til 47 av dei båtane som var sentrale i denne store og viktige omlegginga av fiskerinæringa

KR. 350

Klimagåten Antarktis

img006.jpg

Av Jan-Gunnar Winther

 

Med fire beltevogner legger 13 personer ut på den mest krevende forskningsekspedisjonen Norge noen gang har gjennomført i Antarktis. Foran dem ligger ca. 5500 km med ukjent land, bresprekker og temperaturer under -50 °C. Ekspedisjonen går fra den norske Troll-stasjonen, gjennom det indre av Antarktis, til områder der ingen har vært før, og målet er Sydpolen. Hensikten med ekspedisjonen er å finne ut hva isen i Antarktis kan fortelle om fortidens klima og fremtidens havnivå. Boka gir også en enkel beskrivelse av hvilken rolle Antarktis spiller i det globale klimaet, og hvilke hemmeligheter som ligger begravet i isen. Boka har spektakulære bilder fra det indre av Antarktis, der ikke noe menneske har satt sin fot tidligere.

KR. 395

Havdrønn

img007.jpg

Av Leo Oterhals

Boken handler om berømte og mindre berømte skuter og deres hardbarka mannskap. Vi følger dem i dåd og drama under fangst, fiske og på oppdagelsesreiser. Forfatteren skildrer også landliggedagene og søndagsstillheten da blant annet ishavsprest Monrad Norderval kringkastet høymesse over fangstskutenes radiosender. Har litteraturliste.

KR. 348

Norwegian Petroleum Group

img021.jpg

Redaktør: Asbjørn Skotte

 

Tyve år er ikke en lang tidsperiode, nærmest uansett hva men sammenligner med i historien. Virksomheten til Norwegian Petroleum Group ASA har i sommer foregått i 20 år, regnet fra sommeren 1985. Selskapet ble dog formelt stiftet den 20.01.1987

Dette er historien om disse år.

Boken kom ut i 2005.

KR. 298

Fiskaren som forsvant?

b028.jpg

Av Jahn Petter Johnsen

Avfolkning, overbefolkning og endringsprosesser i norsk fiskerinæring i et aktør-nettverk-perspektiv. 332 sider.

KR. 395

Båtar med historie

b_tar_med_historie.jpg

Denne boka fortel om 43 båtar med ei særmerkt historie. Det handlar om både ishavsskuter, fiskebåtar, rutebåtar og lastebåtar. Mange av båtane fekk ein dramatisk endskap – dei aller fleste forliste. Somme av dei berre forsvann utan at ein veit skikkeleg kva som hende.

”Faustina” innleidde ein epoke med norsk fiske ved Grønland. Tysk etterretningsteneste kjøpte ”Urd II” og frakta norske flyktningar til Shetland. Mannskapa frå handelsskipa ”Godø” og ”Giskø” møttest på opne havet etter å ha blitt torpederte av tyske ubåtar. Lokale entusiastar kjøpte inn ruteskipa ”Laxen” og ”Grei” og tok opp kampen mot dei etablerte ruteselskapa. Mannskapet på ”Idræt” vart funne på opne havet lenge etter at skuta vart knust i isen. I denne boka kan du lese den spennande historia til desse og mange andre båtar.

Pris kr 298,- + porto

KR. 350

Fyrfolk

img018.jpg

Boka forteller fyrmesterens og fyrbetjeningens historie, og er en beretning om personene som arbeidet, vokste opp og bodde ved 14 fyr på Vestlandet, fra Grip fyr i nord til Obrestad fyr i sør. De siste to årene har Heidi Eikremsvik Lindaas sammen med fotograf Thomas Bickhardt reist opp og ned langs denne del av kysten for å dokumentere fortellingene til fyrmestere, deres familier og fyrbetjeningen som deltok i det daglige arbeidet.

KR. 225

Fyrbyggerne

img005.jpg

Av Bjørn Arild Ersland

Kystmuseas nye årbok, Kystens veivisere II, er nå i salg på Lindesnes fyr. Årboka har fått navnet Fyrbyggerne, og forteller fyrbyggernes historie gjennom intervjuer, historier og historiske bilder samlet og skrevet av Bjørn Arild Ersland

KR. 349
Forhånd.123456
ANDRE BØKER FRÅ VÅR NETTBUTIKK
Ultima Thule
Ultima Thule
oppdagelsesreiser i ArktisDette er historien om oppdagelsene av de arktiske områdene, fra oldtiden og helt frem til åpningen av Nordvest- og Nordøstpassasjen og erobringen av Nordpolen. Det begynte med grekeren Pytheas som omkring 320 f.Kr. foretok en reise nordover, til Thule. Pytheas skriver at Thule lå seks dagers seilas nord for England, og han beskriver islagt hav og en forunderlig midnattssol. I norrøn tid seilte vikingene på oppdagerferder i arktiske strøk. De seilte til Kolahalvøya og Kvitsjøen, dro til Island og oppdaget Grønland og Vinland. Senere fulgte andre i deres kjølvann: Barents, Bering, Nordenskiöld, Peary, Cook, Franklin, Nansen og Amundsen. Her fortelles alle de dramatiske historiene om ferdene til de ugjestmilde polstrøkene. Det er beretninger om heltemot: Noen av oppdagerne vendte hjem i triumf og vant seg evig ry, andre gikk under i isødet. Boken er rikt illustrert med historiske bilder og kart. Mange av kartene er tidligere ikke publisert i bokform.
26.11.19 15:29
Pris KR. 599 Antall 5
Drømmen om Selfangst og GrønlandsfiskeEn skårunges beretning
Drømmen om Selfangst og GrønlandsfiskeEn skårunges beretning
Av Torbjørn FolkestadMin drøm var å bli fangstmann og fisker. Mine naturlige rollemodeller drev med fangst og fiske. På øya jeg vokste opp var havet en naturlig arbeidsplass og havet hadde tidlig en dragning på meg. Alle advarte meg. Med denne boken tar jeg leserne med på min første tur på selfangst i ishavet som 15 åring og senere turer jeg hadde på linefiske ved Vest-Grønland og Newfoundland. Om bord i fartøyene traff jeg mange forskjellige mennesker. Fantastiske personer som hadde levd dette livet i mange år. Dette yrket har nok utvilsomt preget mange av dem, også meg. Jeg følte for å nevne noen av disse folkene som var mye borte fra hjemmet. Da de kom hjem var det høytid for mange – og for noen, et hardt liv. Jeg forteller også litt av historien til ett av rederiene: Pr. Brødrene Davik. Den handler om en dramatisk avgjørelse i aprildagene i 1940 som grunnleggeren av rederiet da tok, om en flukt vestover i havet og om en sterk kjærlighet mellom to mennesker. Den som var leder for flukten var en innoativ og besluttsom person: Reder og skipper Nils Davik.
11.11.19 15:04
Pris KR. 350 Antall 21
NORDØSTGRØNLAND 1908-60
NORDØSTGRØNLAND 1908-60
Fangstmandsperioden – og dens spor i dag.Det er snart 60 år sidan den siste fangstmann forlèt Nordaust-Grønland. Etter eit halvt år hundre var det slutt på ei spanande epoke, der norske og danske fangstmenn hadde sitt daglege virke på Grønlands austkyst. Fangstmennene forsvann, men etterlet seg varige spor, som enno finnes. Meir enn 300 fangststasjonar og hytter, spreidd ut over området frå Mestervik til Danmarks Havn. Etter sju års forsking og over 100 spanande intervju i Norge og Danmark, og om lag 1000 brev, lukkast Peter Schmidt Mikkelsen i 1994 å gje ut boka «NordøstGrønland 1908-60. Fangstmandsperioden». (Dansk Polarcenter). Det er no 25 år sidan boka kom ut, og har vore utseld i mange år. I mellomtida har det skjedd mykje på Nordaust-Grønland, også med dei gamle fangsthyttene. Mange nye opplysningar har kome til. Hyttene har blitt oppmålt, fotografert og GPS merka av nonprofit organisasjonen NANOK. Alt dette har resultert til at forfattar Peter Schmidt Mikkelsen bestemte seg for å gje ut ei ny og revidert utgåve av boka om fangstmannsperioden. Strukturen i boka er om lag som i første utgåve, men innhaldet er vesentleg utvida, bl.a. med dei seinare års NANOK aktivitet, og mange fleire foto er kome med, både nye og historiske. Dette resulterer i at den nye utgåva har blitt 50% større i sidetal enn førsteutgåva. Det er også 1.100 foto i den nye utgåva, nesten tre gongar meir enn i den første. På bakgrunn av dette har den nye utgåva også ein utvida undertittel, «Fangstmandsperioden – og dens spor i dag». Boka er eit fantastisk dokument og oppslagsverk over aktiviteten på Nordaust-Grønland.
05.11.19 08:50
Pris KR. 795 Antall 25
Polare tragedier
Polare tragedier
Polarhistoriens største tragedier og mysterier er en fascinerende blanding av mot, overmot og uvitenhet.I jakten på ære, berømmelse og rikdom dro polfarerne til ytterkanten av den kjente verden, men mange kom aldri tilbake. Hva ligger bak disse tragediene? Hva fikk en 80-åring til å ta med førti mann for å finne Canadas gull i 1720? Hvordan kunne 17 friske menn omkomme i et nybygget hus fullt av mat? Var kaptein André gal eller genial da han seilte mot Nordpolen i ballongen sin? Hvordan kunne en lausunge fra Arendal bli dansk krigshelt og en ikonisk polarhelt? Boken gir deg både de berømte og de ukjente historiene, fra Hugh Willoughby i 1553 via Willem Barentsz i 1596, og sju andre ekspedisjoner, til kappløpet mellom Amundsen og Scott. Disse historiene har aldri blitt presentert samlet tidligere.
25.10.19 13:56
Pris KR. 399 Antall 25

 

Opningstider

April, Mai, September & oktober
Frå 15. april til 20. oktober
Kvardagar 11:00 – 16:00
Laurdag & søndag 12:00-16:00
Juni, Juli & August
Alle dagar 11:00 – 17:00
Inngong Vaksne Kr. 75 / Born Kr. 35


Kontaktinformasjon

Adresse
ISHAVSMUSEET AARVAK
6062 Brandal

Kontakt
Tlf. kontor 70 09 29 00 
Tlf. 70 09 20 04
Mob. 951 17 644
post@ishavsmuseet.no

Design: Osberget ASPowered by: Osberget CMS