Ishavskjerringa avduka

Laurdag 18. juni vart skulpturen over Ishavskjerringa avduka ved Ishavsmuseet. Den høgtidlege avdukinga samla mykje folk i eit strålande sommarver. Oleif Eiken, som har stått bak dette store arbeidet, avduka monumentet som er laga av kunstnaren Tore Bjørn Skjølsvik.

 

ISHAVSKJERRINGA
Sidan Sunnmøringane starta selfangst har der heile tida vore ei dame det har blitt snakka lite om. «Ishavskjerringa». Ho som alltid sat igjen heime når mannen og ofte både ein og fleire søner reiste på ishavet. Som regel byrja dei på denne farefulle seglasen så snart dei hadde fått prestehanda på seg.

Dei tenkte ikkje så mykje på faren med det, men meir enn ein gong har både far og son kome vekk på same skute. – Dei var sterke, sjølvstendige kvinnfolk. Ofte med store barneflokkar, som heldt styr på det meste medan mennene var på ishavet. Dei hadde ikkje radio som kunne melde ifrå heim korleis stoda var. Ho som sat heime viste ingen ting frå dei gjekk ut kring neset og til skuta kom siglande inn mot heimestrender igjen. Der sto ho, ute på yttarste neset og speida etter skuta når den var ventandes heim. Var flagget på heil eller halv stang tru? Ofte kom dei ikkje i det heile tatt. Skuteforlisa var mange og dramatiske. Dei største katastrofane var i 1917 då sju skuter forliste, seks i isen og den sjuande på veg til Grønland. 87 mann kom vekk. Den andre var så seint som i 1952 då det kom vekk fem skuter med 78 mann. 48 koner med 98 umyndige born sat igjen heime utan sin forsørgjar.

Ishavskjerringa hadde ansvaret for heimegard med krøter, sauer, slotten og ofte ein stor barneflokk. Ho rodde også små – sjøen for å spe på hushaldinga.

Monumentet over «Ishavskjerringa» er no kome på plass ved uteområdet på Ishavsmuseet i Brandal. Det er kunstnaren Tore Bjørn Skjølsvik som har laga skulpturen.

Den skal minne oss alle, både i dag og i framtida, om deira store innsats og ansvar for barneflokk, besteforeldre og heimegard. Medan mennene kjempa sin kamp mot naturkreftene på ishavet for å ha eit levebrød og i mange tilfelle aldri kom heim.

Monumentet vart avduka 18. juni 2005 med eit stort frammøte. Ishavsmuseet takkar komiteen som har jobba med dette store og viktige prosjektet:
Oleif Eiken, Jens Peder Brandal, Oddfrid Kleppe og Einar Holm