Med fem hunder som eneste selskap tilbrakte Jarle M. Vadder ett år på Svalbard. Hovedbasen var en helt isolert hytte i Mushamna, på 80gr nord.
Uten erfaring med verken ekstremklima eller hunder tok han utfordringen på strak arm, og dagboken hans er en spennende beretning om å takle mørketid, uvær, kulde, isbjørn, seljakt, fjellrevjakt, isolasjon og primitive forhold.
Dette er også en beretning om «de små gleder»: sterke bånd mellom hund og menneske, lykken ved å være varm og mett og gleden over å kunne nyte det tøffe, men uhyre vakre landskapet.
