Admiralen

Eigar1906 Sigurd Johannessen og Gustav Puntervold, Bergen
1912 A/S Admiralen, Bergen. (Johan Baumann, Kristiania). Disponert av P. Th. Sandborg A/S Ålesund, driftsleiar G. Puntervold
HeimehamnBergen
ByggeverftSkaaluren skipsverft, Rosendal
Byggeår1906
ByggematerialTre
Mål i lengde, byggeår76,6 fot
Mål i breidde, byggeår20 fot
Mål i djupne, byggeår9 fot
Tonnasje71 brt
Maskin, orginalt10 hk Stabil
Maskin, nyInnsett 56 hk damp i 1909 Glommens mek
SkipperarKristoffer Marø 1909-1915
J. H. Brandal (1916)
Ved forliset var Karl H. Brandal, 24 år, skipper
Ombyggingar Verft1914 innsett ny kjel frå Bergens mek verksted
Tidlegare eigarAdmiralen, Bergen, Sigurd Johannessen m.fl.
ForlistForlist i Vestisen i 8. eller 9. april 1917 med heile mannskapet på 12 mann.
Utfyllande opplysningar

“Admiralen” var bygd først og fremst for sildedriving i Nordsjøen. Båten skilde seg ut frå alle andre sildedrivarar med eit sinnrikt lukearrangement i dekk med heile 15 luker. Dette var i følgje løytnant Sigurd Johannessen si meining den beste løysinga for nordsjøfiske. Mellom dei særs låge lukene kunne det leggast lemmar slik at ein fekk ein plant dekk å arbeide frå. Etter at skuta fekk dampmaskin var det også meininga at den skulle drive banklinefiske, men frå 1912 vart det satsa på ishavet.

“Admiralen” var første gang på selfangst i 1912.

I 1917 kom seks skuter vekk i Vestisen med 74 mann om bord. Skutene var ”Admiralen”, ”Artic”, ”Aslak”, ”Heim”, ”Lunheim” og ”Ceres”. Ei sjuande skute, ”Hercules II”, var på veg til vestkysten av Grønland på kvalrossfangst. Den kom truleg opp i same uveret og kom vekk i same stormen. Totalt sju skuter med 88 mann sporlaust borte. Les meir om denne katastrofen her: https://www.ishavsmuseet.no/fortellingar/paskemysteriet-i-vesterisen-1917/

”Admiralen” var disponert av P. Th. Sandborg AS, Ålesund, då båten kom vekk med 12 mann i Vestisen i 1917. Dei vart nedbrotne av orkan, sjø og is. Storparten av mannskapa var frå Ålesund og Sunnmørsbygdene.

Ingen veit kva som skjedde med dei sju skutene i påske stormen 8. – 9. april 1917. Men vi veit at skutene var i fangst inne i isen nordaust av Jan Mayen då det bles opp til orkan. Fem andre skuter var i området, men greidde seg gjennom orkanen etter mange harde døgn. På ei av desse, ”Lysningen”, kunne dei fortelje at; Han var så grådige å blåse at skuta lydde ikkje verken maskin eller ror.

 Dette var før skutene fekk radio. Dei som gjekk heime ante ingen ting om dette dramaet som gjekk føre seg, og om katastrofen som dette skulle bli. Ikkje før langt ut på sommaren når alle skutene var komne heim, vart det slått stor alarm. Det var sakna sju skuter. Den 18. august gjekk ”Flemsøy” med skipper Johannes Brandal og ekspedisjonsleiar Johan Olsen ut frå Ålesund for å leite etter skutene. Det einaste spor dei fann etter skutene var ein fangstbåt som skulle vise seg å kome frå ”Heim”.

Dei som kom bort med ”Admiralen” var:

Karl Johan Henriksson Brandal (Brandal), f. 15.02.1893, Johan Rasmussen Lausund (Ålesund), Sverre Olson Vågen (Sande) f. 15.09.1899, Odin Olaison Løset (Syvde), f. 1893, Paulus Gerhardson Flø (Ulstein), f. 19.05 1892, Audin Furst Nykrem (Herøy), 19.11.1899, Johan Rasmussen (son til Johan R. Lausund) (Ålesund), Petter J. Havnegjerde (Langevåg), Elias Vadsetrem (Langevåg), Ragnvald Dyrkorn (Stordal), Mauritz Johan Hansson Ulvestad (Vågen i sande) f. 09.08.1896, Alfred Mathias Olson Vågen (Sande) f. 14.08.1894 (bror til Sverre).

Med «Admiralen» på ishavet 1915

Av Knut B. Brandal

I de dager var det ikke tale om at gjøre noget andet enn at reise på ishavet. Derfor gikk jeg ombord i s/s «Admiralen» og snakket med Kristoffer Marø som fremdeles var skipper der ombord. Plass fikk jeg mig med det samme.

Skyttere det året var Benjamin B Brandal og Paulus Røren. Jeg førte visst ingen dagbok på den turen.

Vi mønstret på som vanlig og gikk nordover og ut Bua-djupet. Det norske flagget hadde vi malt på skutesidene fremfor rysstjerna. Det var krig i verden nu, derfor var det nødvendig å vise nasjonalmerket.

Det var en veldig snefull vinter. Da vi kom utfor kysten fikk vi storm av N.W. En av de første nettene vi var i sjøen så fikk vi oss en brekker som fylte skuta med sjø. Den knuste skeilettet så sjøen fosset ned i lugaren. Det var i vaktskiftet, jeg skulle ha første rortørnet og var kommen opp i rorhuset da sjøen kom over oss. Den knuste flere ruter i rorhuset. Paulus Røren fikk en rute med karmen nedover hodet. Det var berre baugen vi kunne se, resten var under vannet. Om ei stund så kom skuten langsomt opp igjen, den lå som en dau sild.

Vi spikret seilduk over alt som var skadet og seilte videre. Det var flere skuter i samme sjøen, men det gikk bra med alle.

Jeg tror at det var denne turen vi slepte «Isrypen» ut av isen. Den hadde mistet propellen. Vi gjorde sikkert to turer dette året også. Jeg kan huske at vi var inn til Siglufjördur for å bunkre kull.

I Siglufjördur hadde isen ligget sa lenge det året at folket der hadde ikke fått ga ut på sjøen for å fiske. Derfor var det lite mat med dem.

Det var mange som kom ombord til oss og ville ha spekk til a spise. Dei fikk kjøte skinna som vi hadde liggende på dekk. Vi spekket også av skinna våre mens vi la der. Det var folk som åt kjøttet rått. Vi snakket med en Tynes som var fra Sykkylven, han bodde der i Siglufjördur, han kunne fortelle at folket kokte en mølje av spekket som de åt. Det skulle visst nok også vere gått på smak.

Etter ishavsturen var vi til Island med garna for å drive etter sild. Det var mange båter fra Norge som deltok i dette sildefisket. På denne turen reiste jeg som stuert.

En dag, da vi lag utenfor Siglufjördur, oppstod det brann ombord i en skøyte fra Vedavåg. Skøyten hette «Veavåg». Det var frisk kuling.

Min bror Benjamin Brandal var bestmann på denne turen. Han og to andre karer rodde bort til skøyta med en trosse. Han kastet trossen over ankeret og det huket fast med en gang. Dermed så tok vi skøyta på slep innover mot Siglufjördur. Mannskapet hadde vi tatt ombord før. Jeg hadde kokt en stor gryte med sildegryn den dagen og det kom nå godt med. Inne i fjorden kom oppsynskibet «Islands Falk» og la sig på den andre siden på “Veavåg”.

Mannskapet på «Veavåg» hugget hull i dekket og satte vannslanger ned gjennem hullet og fikk slukket brannen. Vi slepte skøyta inn til byen og satte den opp i fjæra der.

Vi fikk last og vel så det i skuta den gangen også.

Danskestrædet 1915

Med S/S «Admiralen» av Bergen 2 den tur.

Torsdag 3. juni. Vi kastet loss i dag morges kl 5.30 og gikk ut Breisundet.

Tapte land av syne i eftermiddag klokken 5. Alle seil blev satt på. Fint veir med solskin. Fin trekk av sydost. Svak dønning.

Fredag 4. juni. Vi gjør en gjennemsnittsfart på 7 mil.

Vi har nu gått halve veien til Island. Kursen er N.W. Fin bris av syd, men stor dønning. Det er forskjell på veiret. Da vi reiste fra land så var det som vi hadde 7 vintre for akterenden. Men straks vi kom ut på havet så blev det sommer og sol og alt godt.

Lørdag 5. juni . Alt går sin gjevne gang ombord.

Antar at vi ser Island i morgen. I natt var tåken så tett at vi såg ikkje frem til baugen. Fløyten ulte med sitt grove mæle ut i natten hvert 5 minutt eller så I dag morges lettet tåken. Vinden begynder at kantre sig mer og mer vestlig.

Har kullet tomt forrommet for kull. Klart veir, svak vind av S:W.

Søndag 6. juni. Vinden har kantret sig så meget at nu er den stikle i stevnet. Ikke noget Island at se i dag heller. Tykk tåke, frisk vind.

Mandag 7. juni. Vi passerte Kapp Langanes klokken 12.30 i førmiddag. Grimsøen klokken 12 i natt. Ved Røde Huk gikk vi igjennem en is-strimmel. Tykk tåke, svak vind.

Tirsdag 8. juni. Isen blev så tett at vi måtte vende tilbake.

Vi har krydset fra klokken 11 til klokken 3 i eftermiddag. Vi kom ind til Siglefjord i 4 tiden og lagde skuten ind til kai. D/s «Aspø» av Ålesund og nagle havkadlifiskere ligger på havnen. Har taget oss en tur på land for at strekke på bena. Tykk tåke, frisk vind.

Onsdag 9. juni. Vi har gått nordover. Har kullet tom fremste midt-tanken.

En gråsel måtte late livet fordi han var for dristig og nærgående. Har praiet «Øst» av Ålesund. Tykk tåke, vindstille.

Torsdag 10. juni. Her ligger 15 stimere som bare venter på en gunstig anledning til at slippe igjennem isen. Isbaksen ligger helt inn til land fra Skagen til Kapp Nord. Det blev bestemt her ombord at vi skulle gå rundt Island. Men på veien mot land blev vi oppmerksom på en vokke som skar sig vestover. Det blev til at vi skulle gå igjennem den, men det gikk ikke lenge før hele floten hadde kjørt sig fast. Alle skutene er nu indesatte av isen.

S/s «Elf» av Ålesund og s/s «Isrypen» av Brandal ligger ved samme isflak som vi.

Klart veir, frisk vind av S.W.

Fredag 11. juni. I morges løyet vinden av. Maskinen blev satt igang for at baue oss vestover. Klokken 1 ½ kom vi ind i land­ vokken. Kursen blev satt østover igjen fordi isen var for tett.

Det blev bestemt at vi skulle kulle i Siglefjord. Vi kom inn klokken 4 førmiddag og vi var ferdig klokken 11 førmiddag. S/S «Elf» og s/s «Isrypen» holder lag med oss.

Lørdag 12. juni. S/s «Isrypen» har vi seilt agterut, men S/s «Elf» holder lag. Vi passerte Kapp Langenes klokken 6 eftermiddag. Klart veir, frisk vind av syd.

Søndag 13. juni. Har krydset og gått baut til vi kom til Sandvik. Gikk der ind og tørnet fordi vinden var frisk. Vi tok oss en tur i land og svabbet og badet oss i elven, den var omtrent lunken. Hivet opp ankeret klokken 9 eftermiddag og gikk vestover igjen.

Mandag 14. juni. Vi har gått med full fart i maskinen og stampet oss i mote sjøen. Men det går seint. Tre fiskebåter ligger her og bakker mote vinden. Klokken 7 blev alle underseil satt på for at krydse. Tåket veir frisk vind av West.

Tirsdag 15. juni. Har låret ned seilene for at gå nermere land. Vi passerer mange fiskebåter som ligger her og bruker etter torsken. S/s «Vesterisen» av Ålesund har kjempet sig frem på siden av oss. Nu har vi en frisk ramler i bakenden, så det går nogenlunde fort i vei. Lange strekninger på land er isbelagde, likedan fjellsidene.

Onsdag 16. juni. Westmannaøyerne passerte vi klokken 4 i førmiddag.

Vi har kullet tomt rommet og en tanke og vi har gjort klar og sementert en tanke. Kursen er N.W. t.N.

Torsdag 17. juni. Vinden har kantret sig fra syd til 0.N.O.

Kapteinen har flettet en fender og første styrmanden har reparert agter skapet i styrbordsbåten.

Fredag 18. juni. Vi har kullet tom en av styrbordstankene.

Vi kom ind i isen i eftermiddag klokken 2. Alle seil blev låret ned og tatt i band. Vi ligger fast i en stor is. Tykk tåke, snekave.

Lørdag 19. juni. Vi kastet loss og skiftet flak fordi isen begynte at sette isammen. Vi har fått 12 dyr. De norske flagg som vi hadde malet på skutesiden måtte vi overmale med grønnmaling fordi fargen var for skarp i øynene til sælen. Eller kanskje det var rødfargen som lignet blodet deres, vi malte i alle fall over det.

Søndag 20. juni. Vi har gått vestover gjennom isen. Vi ser Grønland fra tønnen. Har tatt fast i ett isflak, s/s «Hisø» ligger ved siden av oss. Svak vind, tykk tåke

Mandag 21. juni. Ved 9 tiden i eftermiddag lettet tåken og vi kastet løs og begynte at gå østover. S/s «Hisø» følger oss i kjølvandet.

En del griser måtte forlate sitt hårde leie fordi søvnen hadde overveldet dem.

Tirsdag 22. juni . Vi har praiet s/s «Vår» av Ålesund. De hadde ca loo tønder spekk. De kom østenfra og kunne berette at der ingen fangst var at se, bare tett is. S/s «Isrypen» har mistet propellen. S/s «Aksla» slæper dem ut av isen. Flere stimere sees i horisonten. Tåket veir, svak vind av ost.

Onsdag 23. juni. S/s “Vår” og vi har rullet nordover med sakte fart.

Har tatt fast i ett isflak for så at gå igjen. Således har det gått hele dagen. Ingen dyr er det at se nogen steder. Det ser derfor smått ut med fortjenesten i år. Det er St.Hans aften i kveld, vi feirer den på vår måte med at stå våre rortørn.

Når det er frivagt så er det at sove og sover man ikke så er det ett slag kort, for at fordrive tiden. Nu ligger vi fast i ett isflak som er så stort at en gårdmand kunne hatt en passelig gård av det. Tykk tåke, vindstille.

Torsdag 24.juni. S/s «Haugen» av Brandal kom og la fast i samme isflaket som vi ligger ved. Vi har ligget fast i dette flaket i hele dag fordi det blæser slik.

Fredag 25. juni. Vi er ca.8 mil fra Grønland. Vi ser stranden klart i kikkert.

Har ligget stille i samme isen i dag også. Isen har satt oss inde, så nu er det tett runt oss alle steder. Jeg har frisert «Steward» og «Største bekker» og maskinmesteren. Klart veir, frisk vind.

Lørdag 26. juni. I morges, klokken 6 førmiddag satte isen sammen den vokken som vi låg i med slik fart at den knekket rekken på s/s «Haugen». Deretter så kløvet den også rekken våres. S/s «Vår» fikk en svær isfot under sig slik at den låg aldeles på siden. Trossene som vi hadde satt inn over isen blev slitt i stykker etterhvert at den svære kraften i isen. Regn, klart veir.

Søndag 27. juni. I natt flyttet vi plass. Vi hadde nær mistet roret. Vi var sammen med S/s «Haugen». Kristian Åsmo var første skytter på «Haugen». Da skuta fikk skade så roper Kristian med høg røst så alle kunne høre det: – “Va de kje det ej he sagt, at karan skulle passe dreggen!  Det året var «Haugen» ny. Sigvald S. Brandal som eigde den var også skipper sjøl ombord. Den blev kallet for «Glassmagasinet» fordi den var så fin.

Klokken ti på førmiddag begynte vi at baue oss ut igjennem isen. Klokken tre på eftermiddag blev isen tett igjen så vi kom oss ikke lenger. Vi har spekket av skinnene og saltet dem ned. Tykk tåke, vindstille.

Mandag 28. juni. I natt kom vi igjennem isen og ut i en åpen vokke. Iskanten var så noenlunde slakk. Vi har fått en ca loo dyr. Her ligger mange stimere. Klart veir med           tåke.

Tirsdag 29. juni. Vi tok fast i ett isflak i natt fordi tåken var så tykk. Vi har spekket av skinnene og saltet dem i rummet. Det isflaket som vi hadde fast i, revnet i tre deler og en stor is som lag under flaket skjøt opp mellem oss og «Haugen». Hadde den truffet oss under skutebotnen så hadde den sent oss til bunds  med en  gang.

Onsdag 30. juni og torsdag 1. juli. Vi har fangstet i ett sett intil nu. Det dreier sig om en ca 100 dyr. Isen har vært tett, så det har ikke gått so fort med oss. Det har vært tykk tåke også.

S/s «Elf», S/s «Hisø», s/s «Haugen» og S/s «Aksla» har fangstet isammen med oss. De har fått omtrent det samme antalet med dyr. Gelenderet akterut blev indknekket av en storis. Vi går utover, men isen er tett så det går smått.

Fredag 2. juli. På utover vei så mistet S/s «Elf» sin propell. Vi tok dem på sleperen til vi var utfor iskanten. Vi gikk innover igjen og lagde skuten stille og begynte at spekke. 180 dyr var gårsdagens fangst. Tykk tåke, vinden stille.

Lørdag 3. juli. Ombord i S/s «Haugen» hadde de skutt 2 bjørner. Vi var en tur ombord med dem og fikk oss et lår til middagsmat. Vi begynte at gå inngjennem isen igjen. Vi kunne se at der låg en del fangst på isen. Men isen var for tett for oss, vi kom ikke inn til fangsten. «Hisø» og «Haugen» kom sig hverken ut eller inn, så de måtte ligge igjen. Vi satte kurs for iskanten. Tåkt veir, svak vind av ost.

Søndag 4.juli. Vi kom ut til iskanten i tre tiden i natt.

Tåken lettet i middagstiden, da kastet vi løs og gikk innover igjen. Isen er slakk nu så det går bra og fangste. Vi har fått omtrent loo dyr. Vi ser en skute med seil på langt ute, formodentlig så er det s/s «Vår». Den er antagelig lens for kull. Tykk tåke svak vind av N.O.

Mandag 5. juli. Vi tok fast i ett isflak og la stilt der. Siden kastet vi løs og gikk nordover. Vi har fått nogen få dyr. Men de er så små, de veier nesten ingenting.

Tirsdag 6. juli. Stuerten blev syk så han måtte legge sig på køyen. Jeg må fungere som stuert i hans sted, jeg håper at det går bra. Vi går innover og skyter en og annen grisen. s/s «Hvalross» og s/s «Vår» kommer samme veien som oss. Klokken 8 på eftermiddagen blev det ut tørning til fangsting. Vi kjører fra s/s «Aksla» så den må sakke agterut. Klart veir, stille.

Onsdag 7. juli. Isen er tett. Vi har gått utover og ligger nu i en vokke.

S/s «Isrypen» preiet oss, de hadde looo dyr. Vi har spekket i hele dag. Tåket veir, frisk vind av ost.

Torsdag 8. juli. De skinna som vi spekket igår, blev nedsaltet av nattevagten. I dag har vi spekket det som var igjen. S/s «Herkules 11» praiet oss de hadde ca 700 dyr .   

(slutten av denne dagboken er desverre kommet bort for mig)

LitteraturNår storstormen rasar, Ishavsmuseet 2002. Ishavsskutenes Historie III, Odd Magnus H. Hansen. Isflaket nr. 1-2015 https://www.ishavsmuseet.no/wp-content/uploads/2020/05/isflaket_1_2015. Isflaket nr. 1-2017