Fryser I

Andre namnAlekto (1901)
Eigar1901 A/S Alekto (v/Trygve Meling), Stavanger
1917 Skibs-A/S Loddings Rederi (Trygve Lodding), Kristiania
1924 D/S A/S Alekto (Fritj. Siegwarth), Tønsberg
1927 D/S A/S Trio (Fritj. Siegwarth, Tønsberg
1928 A/S Obii (Joh. Sætveit), Bergen
1929 Lars Christensen, Tønsberg
1930 Norsk Havfiske A/S (Fr. Siegwart), Tønsberg
1930 Norsk Havfiske A/S (Brødrene Luhr), Tønsberg
1933 Norsk Frysecompani (Hans Tungvaag), Oslo
FartytypeLastebåt - selfangar
Reg. merkeV 13 T
O 24 O (1933)
HeimehamnTønsberg - Oslo
ByggeverftKnut Skaaluren, Rosendal
Byggeår1901
ByggematerialTre
Mål i lengde, byggeår159,5 fot
Mål i lengde etter ombygging170 fot
Mål i breidde, byggeår28,6 fot
Mål i djupne, byggeår14,6 fot
Tonnasje558 brt
Maskin, orginaltStavanger Støberi & Dok, Stavanger, 68 nhk 374 ihk
SkipperarBrattli, Tromsø (1934)
Tidlegare namn"Alekto"
ForlistForliste 18. april 1934
Utfyllande opplysningar

Ishavsskuta “Fryser 1” sitt forlis

Ishavsskuta «Fryser I» var bygd under namnet «Alekto» ved Skaalurens skipsbyggeri i Rosendal i 1900. Då båten vart levert hadde den desse måla: 159,5 fot lang og 28, 6 fot brei. Den hadde ei bruttotonnasje på 552. Til framdrift fekk den innsett ei 374 hk trestegs dampmaskin, bygd ved Stavanger Støberi & Dok.

«Alekto» vart levert til AS DS Alekto i Stavanger og var i bruk i fraktefart. Båten hamna i Oslo i 1917 i eigarskap hjå Skips AS Loddings rederi. Utover i 1920-åra skifte båten eigar ei rekkje gongar. Ny eigar i 1924 vart Dampskibsaktieselskapet Alekto i Tønsberg. Etter ein tvangsauksjon i 1926 finn vi båten registrert på DS AS Trio i Tønsberg i 1927. Kunn eit år etter har båten hamna i Bergen ved AS Obii. Også her er båten berre ei kort periode, Lars Christensen i Tønsberg er ny eigar i 1929. Norsk Havfiske AS, Tønsberg får skøyte på båten i 1930. Den vert no fiskeriregistrert med merke V 13 T. Båten går i fraktfart, og vert i perioder leigt inn av kvalkokeriet «Pioner» til fryseri og depotskip. I 1931 tek eit partsreiarlag med H.G. Melsom, (ein halvpart) Aksel og Peder Luhr over båten.

I 1933 skiftar båten namn til «Fryser I» og får fiskerimerke O 24 O. No er det H. Tungvaag og Lovin Bratlid som eig båten. I merkeregisteret er rett nok Norsk Frysecompagni AS (H. Tungvaag og kaptein Bratlid), registrerte som eigarar. I 1934 vert «Fryser I» utleigd til Richard von Tscharner i Oslo for 9 månadar. Leigaren vil nytte skuta til selfangst. Han hadde ein ide om å ikkje berre ta skinn og spekk, som dei andre skutene gjorde, men også fryse inn alt kjøt frå selen og bringe dette heim.

Det skulle ikkje gå så bra med «Fryser I» på selfangst. Under fangsting i Vesterisen den 27. mars 1934 kjem skuta brutalt ut for ein isfot med akterenden og slår tvers av propellen. Dei ligg i tung is, og ser lite håp i å kome seg ut av isen. Ishavsskuta «Vestad» ligg i nærleiken og vert kontakta for assistanse med slep ut av isen. Men «Vestad» har nok med å klare seg sjølv i den tette isen, og må avslå spørsmål om bistand.

Det vert så prøvd å heise noko pressening til segl for å prøve å styre skuta ut av isen. Dette lukkast heller ikkje, og ein får no kontakt med «Polarbjørn» som vil kome til assistanse. Om bord i «Polarbjørn» ser dei mørkt på å avbryte fangsten for ein lengre periode, men dei er villige til å ta opp mannskapet frå «Fryser I». Men kapteinen er ikkje heilt klar for å forlate skuta si enno, og «Polarbjørn» tek i første omgang opp halve mannskapet og fortsetter fangsten.

«Veslekari» vart også kontakta for slep til Noreg, men dei låg dessverre mykje lenger vekk frå havaristen. Det enda med at «Polarbjørn» etter kvart tok opp heile mannskapet frå «Fryser I» som no også hadde fått ein stor lekkasje etter at også roret var slått vekk. «Polarbjørn» tok også nær 800 skinn, ein del proviant og to båtar frå «Fryser I». No var det totalt 54 mann om bord i «Polarbjørn». Dette vart for mange mann til å fortsette fangstinga, og «Polarbjørn gjekk derfor etter kvart ut av isen og sette kursen heim.

I dekksdagboka til «Polarbjørn», ført av Kristoffer Marø, kan vi lese meir om desse dagane rundt «Fryser I» sitt forlis:

Torsdag 15.03.34

Kl. 5 fm. Passerte Cap. Orlov.

Kl. 6 em passerte fyret på Penisula. Flau sydost bris, lette snebyger.

 Fredag 16.03

Kl 1 fm. Passerte Vardø 3 n.mil av. Kl. 7 fm passerte Kjølnes, stille fint veir. Kl. 4 em. Passerte Nordkapp ca 6 n.mil av. Log viser 347` og stilles nu på 0` Kursen settes til vestnordvest. Seilene tilsatt lette bris fra sydsydost. Lettskyet luft, smult.

Lørdag 17.03.

Har i natt hatt frisk kuling fra ostsydost og snetykke. Kl 7 fm. Legger ind to rev i storseilet og lårer fokken. Kl 12 fm. Flauer det litt og går med sydostlig, snebyger. Kl 5 em har vi gått ut 193`. Barometeret faller stadig.

Søndag 18.03

Kl 8 fm. Har vinden gått sig sydlig og snebyger. Log viser 318`. Vi står på 720 50`Nbr. 98 100 . Forandrer nu kurs til vest, tung sjø fra ost. Kl 12 md. Måler log 355`. Kl 7 em. Går vinden vestlig og flauer men tung sjø fra ost, overskyet luft.

Mandag 19.03

Kl. 8 fm. Viser log 1 og 500. Vinden frisk nordvest. Vi lårer seilene og går imot. Kl 1 em. Viser log 532`. Vinden går nordnordvestlig. Vi setter to revet storseil og styrer norvest til vest halv vest tung sjø fra nordost frisk kuling. Kl 6 em. Treffer vi de første isklumper. Kl 9 ½ em treffer vi en strimmel og legger stilt for natten. Log viser 586`.

Vi skal nu være på 730 50`Nbr. Og 50 45` L.V.gr. Vinden flauer av og det blir smult.

 Tirsdag 20.03

Går vestover gjennom strimlene. Isen ligger i strimler. Vi treffer mange skuter, de beretter om dårlige fangster. Kun M/K «Nordland» har fått 1200 kvitunger. Vi fortsetter vestover, fint veir flau sydlig vind, litt sne. Vi har fått 4 klappmyds.

 Onsdag 21.03

Går utover og innover og arbeider oss vestover. Kl 8 em. Kommer vi opp i litt sælunger. Men vi er 10 skuter om en liten klatt så det blir ikke meget. Det blir mørkt så vi må bruke lyskaster. Vi får ca 550 stk. Frisk sydlig kuling.

 Torsdag 22.03

Når det blir lyst om morgenen finder vi en 150 sæl. Vi går så sørover, men finder ikke mere sæl igjen. Vi går så på nordvest og kl 8 em. Kommer vi opp til litt klappmyds og grisunger og får til det blir mørkt ca 50 stk. Flau sydlig vind og tåke. Kl 10 em legger vi stilt for natten. Vi er nu sammen med M/K «Nordland» og en stor lastebåt som vi ikke kjenner, antagelig «Fryser 1».

 Fredag 23.03

Har i dag fangstet av og til i strimlene. Vi har hatt snetykke hele dagen så det har vært vanskelig å orientere sig. Vi har fått ca 280 stk klappmyds og gris. Har nu kuling av nordvest, mot kvelden letter det opp. Vi har ikke sikker posisjon, men antar å være på 720 10` nordligbredde 80 lengde vest for Gr. Vi er langt inne i isen, men her går tung dønning fra sydvest.

 Lørdag 24.03

Har i natt hatt frisk norvest kuling som flauer litt etter litt utover dagen. Vi har fangstet i en strimle hele dagen og har fått ca 400 stk klappmyds og gris.

Vi ser Jan Mayen i sydsydvest og står da på 720 nord og 8 vest.

 Søndag 25.03

Har fint veir på føremiddag men mot kvelden får vi snestorm fra ostnordost. Vi har fangstet i samme strimmel som i går. Isen ligger nu i strimler med store slakker i mellem. Vi har fått ca 500 sæl i dag. Her er kommet mange skuter, så det blir nok hard konkurranse.

Kl 9 em må vi legge stilt for storm og snetykke.

 Mandag 26.03

Vinden flauer og det letter opp. Vi går fra og til i strimlene og får 330 gris og klappmyds. Flau n.lig vind.

 Tirsdag 27.03.

Vi ligger i Vesterisen på ca 72,100 nordlig bredde og ca 80 vest. Kl 7 em hører vi på radio at «Fryser 1» har mistet propellen og må ha hjelp.

«Fryser 1» befandt sig i vestlig retning for oss og vi gikk straks vestover til han. Vi blir anmodet av kapteinen om å vente i nærheten, da han ventet telegram fra sitt rederi.

Vi legger stille for natten i nærheten av han. Det er pent veir men stygg is. Vi var tenkt å gå nordover på ungselfangst, men må nu oppholde oss her.

Fangst i dag 100 dyr.

 Onsadg 28.03

Vi har lagt i nærheten av «Fryser 1» i hele dag. Frisk ostlig vind med snetykke. Vi vil ikke ligge å vente lenger her, men tilbyr «Fryser 1» at take mandskapet om bord hvis man vil forlate båten. Vi blir anmodet om å vente til neste morgen og vi blir enige om det. Vinden flauer og det letter opp.

 Torsdag 29.03

Kl 9 fm får vi telegram fra vårt rederi om ikke å vente lenger, og vi tilbyr å ta mannskapet om bord, men kapteinen synest ikke at han kan forlate skibet hvorefter halve mandskapet blir igjen om bord i «Fryser 1», mens resten går om bord til oss, i alt 14 mann. Kl 12 middag er vi ferdige til at gå fra «Fryser 1», nu flau sydvest vind og tåkedis.

Vi går østover og får enkelte dyr i alt ca 100. Kl 10 em legger vi stilt for natten. Vi hører da pr. radio at resten av mannskapet vil forlate skibet, og vi blir enige om at gå tilbake å hente dem.

 Fredag 30.03

Kl 4 fm går vi vestover mot «Fryser 1». Kl 9 fm er vi ved siden og tar om bord resten av mannskapet, samt fangst, en del proviant, en motorbåt og en fangstbåt. Vi er ferdig med dette kl 5 em og går så nordover hvor vi ser flere skuter i fangst. Vi har tatt om bord fra «Fryser 1» 565 stk blårygg og 208 klappmyds. Er nu i alt 54 mann om bord, hvorav 28 mann fra «Fryser 1».

 Lørdag 31.03

Vi praiet flere fartyøer som dagen før hadde fanget fra 400-600 dyr. Jeg går nu østover og sydøstover da jeg vil se ved iskanten etter sel, men ingen fangst her.

 Søndag 01.04

Vi fortsatte mot sydost, men ingen fangst. Bare dårlig is. I tåken er vi kommet bort fra de andre selfangerne, og jeg finner det vanskelig og fortsette her og gå inn i isen med så mange folk om bord, så jeg besluttet, efter konferanse med rederiet at avbryte turen for å gå hjem straks. Vi forlet isen mandag 2 dre april og kom til Brandal fredag morgen den 6te april hvor «Fryser 1» sitt mandskap går i land.

I denne tid vi var heftet ved «Fryser 1» har flere av de andre selfangerne, efter beretninger som foreligger, fangstet fra 500 til 1500 dyr. Foruten dette så måtte vi avbryte turen for tidlig av hensyn til hjembringelsen av mandskapet, hvorved videre tap av fangst må beregnes.

 Kristoffer Marø

Einar Aambakk skriv i boka si «Tidt eg minnest» under kapittelet «På kaprartokt i Vesterisen» meir om «Fryser 1» sitt forlis.

Aambakk skriv at det var 1. påskedag og dei låg der i lag 4-5 skuter ikkje langt unna havaristen. Ut på ettermiddagen var det fleire i mannskapet som orda frampå til skipperen at dei burde gå fram på sida. Der kunne no vere eit å anna laust gods om bord som kunne vere til nytte. Det enda med at dei tok laust. Berre med sakte fart, og ikkje beint på. Dei kroka hit og dit men seig jamt nærare. Då forstod dei andre skutene kva som var i gjere og det vart kappkøyring blant skutene for å kome først fram. Og kvifor ikkje, seier Aambakk, skuta var no herrelaust gods. Fire-fem av oss karane vart uttekne til å springe om bord med det same skuta vår nådde fram. Mellom desse var stuerten som gramma seg over ein dårleg bysseomn, og var spent på om der kunne vere ein betre om bord. Då skuta var framme vart den fortøydd på sida, medan «kaprar-mannskapet» for lengst var komne om bord. Så kom dei andre skutene til. Ei 40-50 mann var no komne om bord i «Fryser 1».

Det viste seg at det var nordlendingane som hadde mest næringsvet. Dei snusa opp proviantromet forut. Snart var både kveitemjølssekkar og kavring fordelt på skutene.

Folk var heilt ville skriv Aambakk, dei bar seg åt som gutongar. Dei mest gjerrige gjekk laus på dører, skap og anna inventar.

Det var ei ribba skute mannskapa forlét ut på kvelden etter sjøslaget, skriv Aambakk vidare. Og bysseomnen? Jau, den hadde vi fått velberga om bord til oss, og den fungerte fint. Gamlebyssa vart tippa på sjøen, og snart putra kjelen på den nye byssa. Stuerten skein som ei sol, og sparte ikkje på kaffibrøda resten av turen.

Men skuta ville ikkje søkkje. Til slutt var der eit par skuter som fann på at dei ville ta ho på slep til Norge likevel. Det såg lenge ut til å gå bra, men så tok den til og verte tyngre og tyngre i sjøen og brått sette ho baugen ned og vart borte i djupet.

I etterkant av dette forliset og bergingsaksjonen sette reiarlaget på Brandal fram krav til forsikringsselskapet og Handelsdepartementet for berging, tapt fangst og «1. klasses forpleining af de forliste mandskap». Kravet var på kr. 10.000,-

Forsikringsselskapet meinte at kravet var urimelig høgt i og med at Polarbjørn hadde teke så mykje fangst m.m frå havaristen. Kristoffer Marø har i eit notat oppgjeve kva Polarbjørn tok med frå hvarisen:

5 stk kikerter

3 stk geværer

1 stk motorbåd

1 stk kronometer

16500 stk skot ammunisjon

565 stk Blueback

208 Klapmyds

Reiarlaget svara med at kravet var satt så lavt som kr. 10.000,- fordi ein rekna det dei berga frå havaristen som ein del av «bjergelønna».

Høiesterettsadvokat Johan Cappelen skriv seinare på vegne av «Fryser 1» at «Polarbjørn» også skulle ha teke med 4 tønner saltkjøtt, 200 kg sukker, 300 kg margarin, 4 kasser usukret mjølk, 100 kg kaffe, 6-7 sekker mel, 1 kasse hermetiske kjøtkaker, 1 ½ kasse corned beef, 40 kg flesk, 1 kasse rosiner, 1 kasse fiskekaker, 1 kasse løk, 2 kasser svesker, 1 kasse sirup, en del ost osv.

 Seinare kom det fram at «Polarbjørn» hadde teke med noko proviant for å ha til det berga mannskapet, men det meste hadde nok dei andre skutene som var med på sjøslaget 1. påskedag teke om bord til seg. Stuerten på «Fryser 1» kom så med ei nokså lang liste over proviant som skal ha vore om bord.

I seinare korrespondanse med reiarane for dei andre skutene som var i nærleiken vert det semje om å betale inn kr. 100,- for det dei vart skulda for å take frå «Frysar 1». Det skulle gå 1,5 år før alle involverte partar i saka var fornøgde med oppgjer.

AS «Polarbjørn» fekk behalde det dei hadde berga som kompensasjon for aksjonen.

Tekst: Webjørn Landmark

LitteraturIsflaket nr 3-2013. Einar Aambakk: Tidt eg minnast. Johan Ottesen: Båtar med historie