Kvitis
| Andre namn | Havtor (1905) Haramsøy (1919) Tord Foleson (1923) Halsten (1924) |
| Eigar | 1905 Jakob Halvorsen m. fl., Kopervik 1910 P/R Edshultshall (Axel Persson) Edshultshall, Sverige 1916 Carl James Andersson, Smøgen, Sverige 1919 Johan Edvard Larsson, Smøgen, Sverige 1919 Jørgen Andreassen m.fl. Haramsøy, Ålesund 1921 Ålesunds Landmandsbank 1923 Jakob Karlsen, Vallestad, Florø 1924 P/R Halsten (Andreas Halstensen, Bekkjarvik) Bergen 1928 L/L Brandal Fangstrederi, Brandal (A.L. Vasstrand, Peder E.P. Brandal, Ingvald Snibsør og Einar Liavåg) |
| Fartytype | Selfangar |
| Reg. merke | H 81 FJ M 11 HD |
| Heimehamn | Brandal |
| Byggeverft | Varaldsøy |
| Byggeår | 1905 |
| Byggematerial | Tre |
| Mål i lengde, byggeår | 68,3 fot |
| Mål i lengde etter ombygging | 84,2 fot 1926 |
| Mål i breidde, byggeår | 20,1 fot |
| Mål i breidde etter ombygging | 20 fot 1926 |
| Mål i djupne, byggeår | 8,3 fot |
| Tonnasje | 60,98 brt 1905 81,62 brt 1926 |
| Maskin, ny | Tuxham 2 syl. RM 50 hk |
| Skipperar | Pettersen Peder P. Brandal (1917-1918 og 1930) |
| Ombyggingar Verft | 1926 forlengd til 84,2 fot |
| Forlist | Forliste ved Jan Mayen 12. april 1930 |
| Utfyllande opplysningar | Forliste nord for Jan Mayen palmesøndag 1930 ca kl. 12.00. Mannskapet teke opp av Skandsen». Sjøforklaring frå “Kvitis” sitt forlis i Vestisen 12. april 1930.Der har vore mange forlis på ishavet. På grunn av framifrå sjømannskap berga alle livet og kom vel heim. Ikkje alle reiste på ishavet igjen. Skipper på “Kvitis” Peder E. P. Brandal – Mura-Peder – var ein av dei. 10 april vart vêret så dårleg at dei avbraut fangsten og gjekk inn i isen for å finne livd. Her låg også skutene; «Skansen», «Aarvak», «Signalhorn», «Heimland» og «Jopeter». Men vinden dreia og gav ikkje lenger livd for skutene. Dei måtte ut i rom sjø og kom frå kvarandre i den tette snøkaven. På veg gjennom eit isbelte høyrde mannskapet på “Kvitis” eit kraftig smell. Ein isfot hadde slege hol i skutesida på babord side. Vatnet fossa inn. Skuta fekk slagside. Kursen vart sett innover isen. Etter ei stund stoppa maskinen. “Kvitis” vart liggande å slå mot isen. Mannskapet gjekk i to fangstbåtar som dei sette ut og baksa rundt på opne havet i stor sjø med jagande is rundt seg. Med stor risiko for å sjølve bli knuste av isen gjekk «Skansen» med skipper Emil Brandal – bror til Peder – ned til fangstbåtane frå «Kvitis» og fekk redda mannskapet på 14. På desse to skutene var det med seks menn frå same familien, Mura-familien i Brandal. Under redningsaksjonen fekk «Skansen» knust 18 spant og to dekkspumper vart øydelagde. Då berginga var utført såg dei at «Kvitis» gjekk rundt og sokk med kjølen i vêret. Mannskapet vart flytta over på «Aarvak» som då var på veg heim. «Skansen» fortsette fangsten. Her kjem sjøforklaringa: UTSKRIFT AV RETTSBOK FOR ÅLESUND BYRETT
År 1930 den 23. april blev rett holdt i Rådhuset. Dommer: Anton Friele kst. Sjøkyndige rettsvidner: Kaptein Blankholm og havnefogd Christiansen, begge habile og har før avgitt forklaring. Protokollfører: Einar Hagen. Sak nr. 37/30 B. Saken gjelder: Sjøfoklaring for M/S «Kvitis». Til stede: Michael Fr. Meldahl v/Møller Christensen. Skipsinspektøren v/Aspelund Johansen. For rederiet møtte Vasstrand. Dommeren fremla rekvisisjon i berammet stand samt rapport fra «Kvitis» fører. Det fremlagt akteres.
Fremlagt i Ålesund byrett Herr byfogden i Ålesund. Den 23-4-1930. Anton Friele kst.
Som fører av M/S «Kvitis» tillater jeg mig herved at begjære sjøforklaring avhold ianledning av skutens forlis i Vesterisen den 12. ds. Jeg vedlegger rapport og hitsetter mannskapsfortegnelse: Skytter Einar Liavåg, Brandal.
Maskinist Anders Tufteland, Nordheimsund. Smører Leif O. Brandal, Brandal. Stuert Ingvald Johnsen, Fjeldgt. 8, Ålesund. Fangsmann Oddmund Steine, Nordheimsund.
Ålesund, den 22. april 1930 Ærbødigst Bilag Peder E. P. Brandal
Berammes til foretagelse på rådhuset 23/4-30 kl. 10.30 fm. Som sjøkyndige rettsvidner opnevnes havnefogd Kristiansen og kaptein Blankholm med Johs. Johannessen som varamann. Rekv. pålegges at varsle de interesserte. Ålesund byrett, den 22-4-1930. Anton Friele kst.
Rapport fra Fremlagt i Ålesund byrett M/S Kvitis’s fører. den 23-4-1930. Anton Friele kst. Torsdag, den 20. mars iår gikk m/s Kvitis fra Ålesund for å gå til fangstfeltet i Vesterisen. Skuten gikk inn om Kristiansund og gikk derfra ut til Risøsund hvor mann gjorde skuten sjøklar. Lørdag, den 22. mars gikk skuten ut fra Risøsund. Skuten kom til iskanten torsdag den 27. mars på 72.40 bredde. Det var da uveir og snekave og umulig at begynne fangsten. Man traff på Skansen og sammen med denne skute fulgtes iskanten sydvestover. Den påfølgende dag begyndte fangstingen og skuten fortsatte videre vestover hvor man påtraff de andre skuter. Skuten drev og fangstet til torsdag den 10. april. Til denne tid hadde man fått ombord ca. 500 dyr. Det blåste da op en orkanaktig storm fra NNO med snetykke. Kvitis blev kjørt inn i isen for å få livd og lå i livd av isen til lørdag den 12. april. I nærheten lå da Skansen, Årvak, Signalhorn, Jopeter og Heimland. Efterhvert gikk stormen over til ONO og lørdag gav isen ikke lenger skuten livd. Man besluttet da at søke ut av isen idet der blev satt seil. Det samme blev gjort av Årvak, Skansen og Signalhorn. I snekaven kom skutene fra hverandre. Kvitis manøvrerte gjennom drivisen, men det var ikke til å undgå at skuten fikk støt av drivisen i den tunge sjø. Idet skuten skulde kjøre gjennom et isbelte, kjørte pludselig et skarpt isflak inn i siden og slog øieblikkelig hull. Sjø begyndte straks at trenge inn og maskinisten meldte at det kom vann inn i maskin-rummet. Pumpene blev straks sat i gang og skuten lagt over idet man søkte innover mot isen igjen. Dessuten blev folk sendt i riggen for å holde utkik og signalisere efter hjelp. Imidlertid stoppet maskinen og fokkeskjøtet gikk med den følge at skuten begyndte å drive av. Herunder fikk fartøiet uavladelig støt av isen og der var intet å gjøre enn å gjøre enn å forlate fartøiet hurtigst mulig. 2 båter blev låret og mannskapet og jeg gikk i båtene uten at der var anledning for nogen å ta noget med sig. Båtene drev inn på isen og blev trukket op på isflakene. Idet den siste av båtene forlot Kvitis fikk man gjennem en lysning i snekaven øie på Skansen. Og Årvak var man Fra Skansen blitt opmerksom på Kvitis’s stilling og Skansen søkte gjennem drivisen ned til båtene fra Kvitis. Med risiko for å bli ødelagt i isen lykkedes det Skansen at komme op under båtene og mannskapet og jeg kom ombord Skansen. Båtene måtte man la drive idet det var vanskelig nok å få folkene ombord. Klokken var omkring 12 middag da man kom ombord Skansen og 1/2 times tid efter så man fra Skansen at Kvitis gikk rundt og sank med kjølen i veiret. Ombord Skansen opholdt vi os til søndag den 13. april om aftenen. Da blev vi optatt av Årvak som skulde hjem, mens Skansen skulle fortsette fangstingen. Årvak kom til Brandal 1ste påskedag i 8-tiden om aftenen. Ålesund, den 22. april 1930. Peder E. P. Brandal. Fremstod vidnerne. Formantes og foreholdtes rapporten, hvorefter de foreløpig gikk ut av rettssalen. Fremstod Peder Emil Oscar Pettersen Brandal, født 14. juni 1886, skipper på Kvitis bopel Brandak, Kvitis er bygget i 1905 av tre i Varaldsøy, tilhører L/L Kvitis, komp. eier 1/5 part av lutene, maskinen er en 68 HK, Thuxahm motor. Kjenningssignaler M.T.S.L. Bruttotonasjen 81 ton, nettotonasjen 55 ton. Skipet var besiktiget 18/3-30 i Ålesund. Han vedtok den opleste rapport som rigtig og som sin forklaring i saken. Kvitis var i full sjødyktig stand da den gikk fra Ålesund. Der var 2 amrikanske dekspumper, hvorav en ny. Disse blev satt igang under forliset, men maskinpumpen rakk man ikke å sette igang, fordi vannet steg så fort. Det isflak som bragte lekasjen hadde rammet Kvitis i forkant av maskinen om s.b. Man hadde ombord ført fortegnelse over fangsten, men fortegnelsen blev likesom alt annet efterlatt ombord. Det nøiagtige antal dyr skulde være 510 eller 511. Oplest og vedtatt med tilføiende av at lensepumpen og spylepumpen var prøvet under turen og viste seg å være i full orden. Fremstod som 1ste vidne Einar Liavåg, Brandal, var 1ste skytter på Kvitis, 25 år gl., bopel Brandal. Han vedtok den opleste rapport som rigtig og som sin forklaring i saken.
Fremstod som 2ndet vidne Anders Tufteland, 29 gl., var maskinist på Kvitis, bopel Nordheimsund, har 1 aktie i rederiet, med kapteinen ubeslektet og uforbunden. Han vedtok den opleste rapport som rigtig og som sin forklaring i saken.
Ved avgangen fra Norge hadde man 23 ton olje, derav var antagelig forbrugt 5 á 6 ton da forliset inntrådte. Oplest og vedtatt.
Fremstod som 3dje vidne Arne Albrektsen, 25 år gl., fangsmann, bopel Tromsø, med kapteinen uforbunden og ubeslektet. Han vedtok den opleste rapport som rigtig og som sin forklaring i saken.
Oplest og vedtatt.
Fremstod pånytt skipper Brandal. Han forklarte at man hadde proviant iår som i fjor for ca 4 måneder. Herav var ikke forbrugt så meget som 1/4 del. Man hadde med av ammunisjon ca 7000 skudd, hvorav av forbrugt ca 1000. Komp. tilføyer at man i isen fikk 2 tonn olje av Polartind. Oplest og vedtatt. Rettsvidnerne hadde intet å bemerke. Retten hevet. Anton Friele kst.
|
| Litteratur | Isflaket |
