Remøfjord

Andre namnPolarhøvding 1923 - Veslemari 1930
Eigar1922 Ellen Mannes, Åkrehamn
1923 Gunvald Ottesen, Sagvåg
1923 Lars A. Indvær, Simon A. Indvær og Hans M. Stokka
1928 AS Remøfjord, Sigvald Remø, Daniel Lervik, Nils Giske, G. C. Rieber og Erling Lervik kjøpt for kr. 40.000,-
1931 Selfangst og Havfiske A/S (G. C Rieber, Elling Aarseth, Johan Overå, Erling Lervik, Kristian Viddal, Olav Viddal, Albert Leira, Edvin Leira og Peder Andresen
Reg. merkeH-33-B (1923)
M 133 A (1931)
HeimehamnÅlesund
Byggeår1922-ferdig 1923
ByggematerialTre
Mål i lengde, byggeår90,9 fot
Mål i breidde, byggeår21,9 fot
Mål i djupne, byggeår10,1 fot
Tonnasje114,47 brt
Maskin, orginalt120 hk Wichmann
Maskin, nyWichmann 300 hk 1937
SkipperarHans L. Sætre
Peder Andresen (1931)
Monrad Pilskog (1935)
Erling Lervik (1937)
Oskar Garnes (1939-1940)
Ombyggingar VerftIsforsterka ved Sørnes Verft, ombygging lugarar, 1928
Tidlegare namn"Polarhøvding"
ForlistForliste i Vestisen 17. april 1940
Utfyllande opplysningar

Skroget vart bygd under namnet “Polarhøvding” ved Stord Skipsverft som byggnr. 1, i 1919. Men skuta vert aldri ferdig og i 1923 kjøper skipsbyggar Gunvald Ottesen, Sagvåg skuta for å gjere denne ferdig. AS Remøfjord kjøper skuta i 1928, og den får namnet “Remøfjord”. No er det kome nye krav til sterkare ishavsskuter grunna dei mange forlis i Kvitsjøen, og dei nye reiarane sender skuta til Sørnes verft for isforsterking. Grunna dårlege prisa på selprodukt i åra kring 1930 går selskapet konkurs, og skuta hamnar hjå Sælfangst & Havfiske og endrar namn til “Veslemari”.

Gunnar Horn leia ein ekspedisjon til Søraust-Grønland for Norges Svalbard og Ishavsundersøkelser med “Veslemari” i 1932. Oppgåva var å vidareføre arbeid utført av ekspedisjonar med “Heimen” og “Signalhorn” året før. I tillegg skulle dei gå over terrenget som Norge hadde okkupert i 1931.

Mista propellen under fangst i Vestisen 1940. På grunn av krigssituasjonen ville ingen andre skuter slepe henne heimover. Derfor vart skuta nærast senka av sitt eige mannskap, som vart fordelt på fleire skuter.

Rapport

(Rapport etter forliset skreve av skipper Oskar Garnes)

Laurdag den 6. april 1940

Ligger vi med M/S «Veslemari» i Vesterisen på sælfangst. N.B.70015’ antat Lengde vest 16050’. Sterk N.O. kuling med snebyger. Isen er tætt og vi er indi isen. Vi bauer oss utover mot kanten kl. 3 em (15) er vi utom Tettisen og går østover. Vi går ijennem en odde og kl 16 mister vi propellen. Her går tung døning og vi får en stor is i propellramen og slår propellen helt av. M/S Kvitungen er straks ved os, og Vi tilkaller ham for assistance, Og han setter slæper om bord på os og slæper os mot en slakke i isen. Vi vill forsøke at sette på ny propell, vi går i gang med det forberedende arbeide. Og Tellegram blir sent hjem til rederiet om det indtrufne. Søndag morgen den 7. når det lysner av dag er vi ferdig at bjynde skiftingen. Det blåser nu sterk N.O. kuling med frostrøyk, og tung døning. Vi forsøker skifting men det går ikkje. Vi må jive det helt op, for det er for stor døning og alt fryser til som vi skal bruke i vandet. Vi telegraferer at vi må få slæp Hjem eller til Island. Da vi ikkje har seilkraft at seile med. M/S Kvitungen ligger fremdeles med slæper om bord på os.

Mandag den 8. april kl. 15.30 får «Kvitungen» ordre om at slæpe os Hjem til Norge. Vi går straks i gang med at rigge til Slæper og kl. 17 kan slæpingen påbegyndes. Vi er etgodt stykke indi isen men kl. 22 er vi utav isen og kurs kan settes hjemover. Det blæser nu frisk Nv bris med tung NO døning.

Kl. 8 Tirsdag morgen den 9. april får vi høre at det er brut ut krig Hjemme i Norge. M/S Kvitungen forandrer nu kurs for Island og styrer VS’V. kl. 19 får vi høre at der var danet ny Rejæring i Norge. Og at vi nu er under Tyskland. Derfor blir nu Kursen forandret for Nor Norge. Vi vill forsøke at komme ind dær.

Torsdag den 11 april det blåser nu til vestlig kuling, med tung sjø. Vi sprengte sleperen og kjettingsekreren. Vi får forbindelse ijen og slæpningen fortsettes. Fartøiet leker sterkt lensepumperne må gå jamt. Kl 2 em får vi omslag til sterk N.O. kuling med tung sjø og megen overising. Kvitungen slæper nu med sakte fart så vi må bakke oss upunder isen ijen. Mot kvelden minker kulingen ogsjøen smulner.

Kl. 4 fm den 12. april er vi opunder den første isen igjen. Slæpningen fortsettes ind på N.V. Vi må få det helt smult så vi får forsøke skifting av propellen ijen kl. 12 ser vi en del fartouer som ligger og driver i en råke i isen. Og vi slæper mot disse. Kl. 15 er vi kommet ind til disse fartouer og hær er helt smult Vi legger nu stille i isbaksen og får Kvitungen på siden og skiftingen på begyndes. Det blåser nu en stiv Kuling fra Ost med tæt snefok. Det er vanskelig at få se men det går bra med skiftingen. Kl. 20 er propellen og mutteren påkomet Men vi kan ikkje få lås på mutteren av di propellskulen er så kort. Vi har jenget et hull i mutteren og skal forsøke at få neri en stoppskrue men det går ikke av di det blåser så sterkt og natten kommer på så det er umulig at få se at skru den ind. Vi tenkte at få ligge i still til ny dag, menkulingen øker til full storm så vi må utav isen. Og skibet må trimen igjen for stormen. Vi setter maskinen igan og det fungerer godt, så vi håper den vil sitte.

Lørdag den 13 april sterk storm med tætte snebyger. Propellen sitter godt fast, men det viser sig at vi har fått en større lekkasje i atterenden, efter at maskinen blev i bruk. Vi arbeider os en vandkikert for at se ner på propellen når viret bedrer seg.

Søndag den 14. april Det blåser full storm

Mandag den 15 full storm og snebøuer ant st N B 680 55 L.V.

Utover em minker stormen av en del vi går litt ind på Nor og N.V. Idet vi slår sakte atterover mester vi propellen. Propellmutteren har skruet seg av og propellen har ståt bare på akselen helt laus og nu miste vi siste propellen og blev liggend at drive. Vi ligger i sammen med flere andre fartøuer 10-12 i alt. Jeg går om bord i «Veslekari» vor der er samlet 8-9 skippere for at komferere om slæp enten til Svalbard eller Island. Men dem svarte at dem verken kan eller vill slæpe da det er for stor risiko på Grund av krigen. Alle fartøuer villgå norover til Svalbard. M/S Signalhorn og Kvitungen ville komferere med sine manskaper og jive beskje senere, men beskjeden kom at dem ikkje kunde slæpe oss. At prøve at seile med den seil vi har og den lekasje fartøuet har anser vi for uforsvarlig. Vi blir liggende at drive de andre fartøuer vil passe på os.

Torsdag den 17 april Framhaldende NO kuling med snebyger og tung dønning Vi ligger fremdeles og driver. M/S Kvitungen har tat slæper på os for at vi ikkje skal drive indi isbaksen. Om bord i Kvitungen spør dem vad vi har bestemt os til at jøre jeg svarte at vi vil vente og se om ikkje vi får nogen til at slæpe os til land. Det er antagelig propellhylsen som er knust for lekasjen har blitt større. Fartøuerne begynde nu at gå nord over i isen. Jeg går nu om bord i Kvitungen og spør om ikkje dem vill slæpe os til lan en vei. Men dem svarte at dem intet vilde have med slæpingen å gjøre under de nu værende forhold. Vi måtte nu jøre et for dem vill gå nord over nu. Jeg går så om bord og gav manskapet beskjed om forholdet. Manskapet forlangte da at komme i sikkerhet om bord på andre fartøuer før dem forlater os. Jeg satte så på flagget for at tilkalle opmerksomhet, og en del av fartøuerne kom da tilbake. Manskap og proviant blev nu fordelt på de forskjellige fartøuer. På grund av kuling og høg sjø blev intet bjerget utan Livbåter utstyr. Da slæperen på Kvitungen blev kastet løs drev fartøuet ind i isbaksen og kl. 23 gikk fartøuet ned. På grund av den pågående krig hjemme fikk vi ingen til at slæåe fartøyet til land, og det blir således at betrakte som krigsforlis.

Tromsø 16/5-40

Oskar Garnes

Fører

Meir om forliset til “Veslemari” i Isflaket nr. 2-2011 https://www.ishavsmuseet.no/polarmagasin/

LitteraturSjøforklaring 18. oktober 1941 - Rapport av skipper Oskar Garnes, Isflaket nr. 1 og 2- 2011 https://www.ishavsmuseet.no/polarmagasin/