Roald

Under namnet «Bohus» vart skuta herja av brann i St. Petersburg i 1887.

5. januar 1891 vert skuta skrudd ned av is på hamna i Hamburg.

Skuta vert kondemnert etter grunnstøyting 19. desember 1893 på Tislarne ved innseglinga til Gøteborg. Den vert så lagt ut for sal, og H. T. Hansen, Fredrikstad, kjøper skuta i januar 1894 og gjev den namnet «Ida».

Ved eit uhell brann «Ida» på hamna i Lillesand sommaren 1894. Etter brannen var det stort sett berre jarnspanta og noko av kjølen som var intakt. Jarnspanta vart berga på land og A. Reinertsen i Lillesand bygde eit nytt skrov på dei gamle spanta. Skuta fekk dermed si tidlegare form, men ved verftet vert den rekna som nybygg. Skuta fekk no namnet «Victoria».

Endra namn til «Roald» i 1914.

Forliste på veg heim frå ishavsfangst 1917. Sprengt 13/05 av eige mannskap i posisjon 73.35N-18.40Ø, på retur frå fangst i Vesterisen. Forsikringssvindel med assuranse på mannskapets private gods.

Frå den 33 år gamle skipperens forklaring kan man lese: ”Kl. 5 søndags morgen den 13de mai paa bakbords vakt, jeg var tilkøis, blev vækket av en eksplosjon saa voldsom, at skibet lettedes paa vandet og luken sprat av. Jeg sprat op og for ut av min lugar. I det samme jeg kom paa dæk, traf jeg vakthavende harpuner, Nils Adrian Nilsen, som kom mig imøte ned av broen. Jeg spurte hva i Guds navn som var paa færde. Han var forskrækket og svarte, det er forut paa bakbord. Jeg sprang derpaa forut og traf matros Alexander Kiskinen, som paa bakken stod vakt, og flere av skibets besætning. Jeg opdaget forut paa babords side, midt for forreste mastespænd, at flee planker var løssprengt, sprang derfra i rummet og opdaget et voldsomt vandtryk gjennom kullene, og mellem spæktankene. Jeg skjønte nu at skibet var minesprængt og at det ikke stod til redning, og befalte alle mand i baatene. Alle mand var da paa dæk, derav flere av dem i mer eller mindre natkostyme.”

Det framkommer videre i forklaringen at man berget de fire fangstbåtene samt en livbåt. Skipet sank, besetningen mistet sine eiendeler og fangsten – 300 klappmyss, 65 sel, 150 tønner spekk og 115 tønner kobbekjøtt – forsvant med skipet.
Mannskapet ble etter kort tid tatt opp av ishavsskuta Vesterisen, også fra Kristiansund, og et par dager etter gikk de i land i Tromsø.
Det hører med til historien at påfølgende dag ble Vesterisen stoppet av en tysk undervannsbåt. Både skipperen på Vesterisen og skipperen på Roald ble kalt over til undervannsbåten for nærmere redegjørelser før ubåten lot dem passere.
        At noen av mannskapet på eget initiativ hadde senket Roald kom først opp i dagen da fyrbøteren om bord møtte opp hos rederen og mente han hadde gjort seg fortjent til en større del av forsikringssummen, da han sammen med skipperen og en av maskinassistentene hadde senket skipet. Noe ekstra oppgjør ville ikke rederen gi til karene. Rederen meldte i stedet saken for politiet, og når saken kom for retten, ble de tre dømt til hhv. 8, 4 og 3 års fengsel. I tillegg måtte de erstatte forsikringsselskapets kostnader, dekke besetningens tap av klær og betale statskassens saksomkostninger. Skipperen ble fratatt retten til i framtiden å være skipsfører.
Alle tre ”fradømtes statsborgelige rettigheter og ret til at tjenestegjøre i krigsmagten”.