Av Webjørn Landmark
Så lenge det har vore drive fiske og fangst langs kysten vår er det mennene som har stått i fokus og vore dei som har drive dette fiske, og seinare ishavsfangsten. Forlisa var mange, og mange menn kom ikkje attende til sine kjære. Norsk selfangst si historie er full av dramatiske skildringar om forlis i kamp med drivisen. Denne historia er det skrive mykje om.

På forsøksfangst etter Crabeater-sel i Weddelhavet med m/s «Polarhav» i 1964
Av skipper Sigmund Bøe

Vi hadde gjort vår årlege fangsttur til Newfoundlandsfeltet med svært godt resultat. Vi hadde med helikopter på denne turen, og det var til god hjelp under fangstinga. Reiarane våre, Rieber og Karlsen, hadde ei tid arbeidd med planer om ein prøvetur til Antarktis for å undersøke om det var mogeleg å drive selfangst der på lønsam basis. No tok dei dette opp att for alvor, men dei møtte lite samarbeidsvilje frå dei ymse autoritetar.

Tverrfagleg samarbeid løyste gåta om vraket på Island. Det var ishavsskuta «Brattind» av Tromsø, «Videy» fant.

– At ein no har funne vraket av ei av 1952- skutene, er kort og godt ein sensasjon, seier dagleg leiar ved Ishavsmuseet Aarvak, Webjørn Landmark.